Ugle.kaffi.nøtter.

Et løv falt til bakken, og jeg passerer det nå der det ligger blandt mange andre. Gule. Røde. Jeg har koffein i kroppen. Litt for mye, og må anstrenge meg for å holde følge med føttene og de nye skoa. På butikken og selvplukket nøttemix, til å vente på bussen med. En nøtt smaker som kruttrøyken en nyttårsraktt lukter. Bussen er en larve. Bukter seg opp bakken og inn på holdeplassen. Jeg henger meg på i håp om å fange litt av den metamorfosiske aura larver ofte har. Jeg vil gjerne forvandle rest-stress om til fargerike fjær å pynte tankene med. Det er noe som skjer. En metamorfose. En forvandling. For når jeg går av bussen, tenker jeg på en ugle jeg kjenner. Som bor i pipa til naboen. Jeg tenker aldri på ugler når jeg er stresset. I dag tror jeg det blir en rolig dag.