preludium vinter

nå fryser vinteren snart til.
drar med seg sitt teppe,
av rimfrost og
is

pusser stjernene som
gammelt sølvtøy,
skinnende
klare.

vinden stilner, bjørnen
sover, og bekkene
stopper
helt

jeg skal blåse frostrøyk mot
månen, og fryse på
fingrene
aleine