Med snø ligger barndommen ikke langt unna. Et akebrett er alt som skal til, og på vei opp bakken der akebrettet treffer bakbeinet hele tida -fordi snora til akebrettet er for kort- fyller minnene meg og rensker meg for alder. Når jeg endelig sitter på toppen av bakken, er jeg syv år igjen. Alt annet slutter å eksistere. Bare bakken står tilbake, og jeg på et akebrett nedover den. Det spruter snø.
Dette var gode minne i eit nøtteskal! Du burde samle og gje ut skildringane dine. Eg er fyrste mann i kø! Det er forrsten merkeleg at snora på akebrettet aldri var lang nok. På samtlege akebrett. Er det slik i dag òg, tru?
SvarSlettHjartleg god helg - og god tur ned bakken :D
Stor nyttårsklem!
Hei der! Takk for fin kommentar. Satser på å gi ut min Samlede verker innen våren 2042. Men skulle datamaskinen gi meg problemer underveis, kan det fort bli ut på høsten.
SvarSlettGod helg og nytt godt år til deg og!