en kommode full av sol

jeg skulle vært i syden! på internett er det priser som er til å le av for både fly og hotell. det skjerer og gråter i meg når jeg leser hvilke temperaturer de forskjellige plassene frister med, og når jeg etterpå ser hvor mye det koster å komme seg dit. tenk: sand, sol og netter med over tyve grader. jeg blir syk her jeg sitter på det værforbannede vestlandet og ser ut på grå tunge ugjennomtrengelige skyer. kun et fly klarer å skjære gjennom, opp over og frakte oss ned der hvor solen hviler sitt blide øye. drit. jeg har vel fortjent litt sol etter snart to måneder med opp klokka kvart over seks og i seng før halv tolv?

ja.

snurrepipperier med ingen sol

her sitter jeg på jobb og det regner kraftig ute. det plasker på veien og hagler på ruta. koselig er det jo, men det kvelder arbeidslysten. når jeg samtidig er trøtt som en sliten pose under øyet, så blir jeg nok sittende her på kontoret mitt og rulle tiden opp i små doser unødvendige gjøremål som ikke innebærer å reise seg fra stolen. aller helst skulle jeg vært i seng. under en varm dyne. med vindu mot himmelen slik at regnet traff det og ingen forpliktelser, ingen avtaler, bare meg, regnet og tilstanden mellom våken og sovende.

sommerne lukker seg bak meg, og med meg drar jeg kun en eim av solkrem og gress. men langt i fra like sterk som jeg skulle ønske. sommeren har vært en fiasko, sett med mine soltørste øyne. jeg ville bli brun og mett av sol og friske B-vitaminer. bli solbrent og flasse. men ikke denne sommeren. ikke på dette vestlandet. skygrå grums lå som en pipebrann over oss dag etter dag. sola kunne ikke trenge gjennom. i dag er det førpremiære på høsten og jeg gleder meg allerede til sommeren igjen.