fredag, mai 21, 2010


som rester
i bunn
av en kopp
kaffi

som spor
på en ordløs vei

deg


torsdag, mai 20, 2010

lou reed i tweed

det er torsdag, og jeg må jo ha innslag av andre ting enn bare pompøse dikt og svulstige hverdagsbetraktninger. som en ivrig bloggleser, hender det jeg kommer over nevneverdige saker/sider. her er en artig liten bloggsak fra sverige. konseptet er: ta en et kjent navn, finn hva det rimer på og photoshop både navn og rim sammen. slik får man Bjørk som Kaptein Kirk, Ghandi som dandy og Brain Eno som albino. Se flere på bloggen Lou Redd i tweed

tirsdag, mai 18, 2010

Lysskygge.skyggelys.


Lys og skygge.
Striper av lys,
flater
av skygge. Flater
av lys.

Stor murt bygning,
mett av lys.
Byen,
våt, av det fuktige morgenlyset.
Tørste trær drikker det.
Fuglene, bader i det.
Jeg,
gnir meg i ansiktet med det.Våkner
igjen
til liv

mandag, mai 17, 2010

hurra for norge

natten før dagen før
hipp hurra og gratu
lerer og iskrem i
skjegget

ansikter som veier
i vinden

røde kinn
hvite tenner, og
den blå spontane gleden
over å se en kjenning i toget

mennekser som stimler
staskledte mennesker
kledt i slips, sølv og
sløyfer

de fine
vonde
skoa og sliten
i ryggen -
er det mulig å finne en ledig benk
å sitte på?

dagen da alle går frivillig
i endeløse køer
tonesatt av korps
heiarop, flagg
og faner

de som ikke går i kø
står og ser på

vi får det ikke mer gøy
enn vi...?
spiser is
den dagen!








mandag, mai 10, 2010

ebbe ebbe ebbe. ebbe ut.


jeg skulle ut og gå. hadde drukket kaffi
på et utilgivelig tidspunkt. men gav blaffen i det da.
gåturen gikk over i lange luftige steg, til tider med
begge føttene uten bakkekontakt. også kalt
jogging. kroppen sa dytt!
meg gjennom denne verden, dytt!
meg til du kjenner den velsmakende blodsmaken. dytt!
der jogget jeg i dongeribukse
allværsjakke
med mobilen i baklomma
på noe som kan ligne utgåtte fjellsko. sparket
bak av en sterk kopp kaffi.
med
god motstand i vinden. opplyst av en dunklende solnedgang.
trærne kastet lange skygger på tvers. pusten
gikk dypere. så svien stod i lårende
da
jeg satte farten opp. bortover. langsved
vannet. gjennom
skyggene, mellom
lyset, foran
tankene, over
modig, under
det rastløse grepet fra en ny dag på vei inn
svimmel fra et liv på en dansende
planet. yr
av den grønnsprengte våren.
svett.
stille
gange.
pust. se
der. en and på vannet. ørsmå
bølger bak.
så tørst jeg blei.
trøtt.
trist.
glad.
bemerkelsesverdig selv-omtenksom
gikk jeg hjem for å spise
kveldsmat. dusje. så
sove.

ebbe ebbe ebbe. ebbe
ut
av dagen.

Snø ikke kaos

Dro gardinene til siden. Oi. Der stod det foran meg. Snø på buskene. Snø på gresset. Snø på bergen.

Men allerede nå har sola gjort jobben, og sveipet det meste bort.

Har det alltid vært sånn,tenker jeg. Først i det siste har jeg begynt å legge merke til. Hvor mange det er som bære på en kopp kaffi om morran. Og ikke bare kaffi-ta-med-kopp fra narvesen. Men store termokopper med hank og lokk. De ligner bøssebærere med dårlig tid.

Det er et bakeri jeg går forbi hver morgen tidlig. På små bord sitter allerede mennesker og prater og leser aviser. Jeg er i en storby. Berlin eller stockholm. Det er like før jeg slipper alt, og slår meg ned selv. Men virkeligheten slår meg i hodet med sine to minutter til bussen går.

onsdag, mai 05, 2010

mandag, mai 03, 2010

det er vinden jeg snakker om


steinsliperen sitter ved steinsliper-redskapet sitt
sliper en ljå, kvesser en kniv kalde
gnist gjennom
klær mot hud
mot marg
mot bein mot
tålmodighet
prøv å si disse ordene når du hakker tennnner
gåsehudbølgebrus over nakkevirvelbruskbukt





søndag, mai 02, 2010

å hvor egoistisk jeg er mot meg selv


klokken er tre minutter på midnatt
åååååå
hvor jeg stritter imot
det forestående
natten kommer til å vinne
med sin stille mørke stahet
jeg må i seng
ikke bare legge årene inn
men drukne meg i søvn
flyte vilkårlig avsted til
plasser jeg ikke har lyst å
flyte til
ett minutt til i morra
uka er uunngåelig med alle sine
dager, pent, pyntelig på en rekke
mandag
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
de står som flyvertinner:
velkommen, fest setebeltene
vi vil nå informere om dagen
du blir vekket klokken kvart på 7
du må rekke bussen ti over halv åtte
du er på jobb til 4
middag halv 6
en dusj
femten sider i en bok
en tur
i seng
søvn
takk for at du reiste med air mandag
på gjensyn

flyturen er allerede startet. klokken er 00:06
hahaha
jeg stritter i mot!
00:07
men den jeg møter i om litt over 6 timer
kommer til å hate meg:
hvorfor kom du deg ikke i seng?!
egoistiske bavian
neste gang, tenker du litt på meg også
som må stå opp
kvart på syv, hver morgen

00:09
jeg gikk og la meg

evigheten er for pyser


slik jeg griper etter natten
for å holde fast
i noe evig
slik griper jeg etter meg selv
for å holde det fast
for alltid

men både den som griper
og det som begripes
er midlertidig

så det kan vel sies å være
et fåfengt tidsfordriv
i øyeblikk som rommer
alt jeg ønsker meg

en evighet av
evighet

oi, tenker jeg til meg selv. dobbel evighet. uendelig, uendelig ganger. det var det vi sa, i barndommen (som forsåvidt virker som en uendelighet siden), da vi skulle forsikre oss at den andre snakket sant: er det sant? uten lygerkors? uten lygerkors uendelig ganger? uendelig uendelig ganger? da først, var den andre til å stole på. den andres troverdighet var stilt opp mot den absolutte verdi. noe urokkelig. iallefall var det sånn vi tenkte. men seinere har vi lært at selv ikke uendelig, uendelig ganger, er urokkelig nok. alt er med i dansen.

TANGO MEG MEG!
evigheten er for pyser

gardinkjolevår

der står hun
i døråpningen
ut mot hagen

danser den
slørhvite kjolen
fram og tilbake

lydløse fottrinn
på solstråletær
frisk pust som
bjørkebladeknopper

denne sjansen vil jeg ikke la gå fra meg. reiser meg opp
bukker til henne
men så er hun plutselig borte
jeg går ut i hagen og
hører henne le i toppen av et tre.

skyhvite dotter
driver sakte
gjennom hodet

øynene er en blå
refleksjon av mitt
eget sinn

munnen er grønn
blodet lukter
jord

der danser hun
igjen

(det er den evige
runddans)