torsdag, september 22, 2011

en ny æra kanskje?

Nå skal jeg prøve å peile meg tilbake
på mer spontane og uhøytidelige posteringer på bloggen.
Slik som i gode gamle dager. Dager
da smuler drysset inn  både sent og litt tidligere.
Smuler som ikke bare er oppstilt som dikt, men også frasert på slentrende og
tilfeldige måter. Som en formålsløse spaserturer om kvelden.
Det skal ikke være slik, at jeg krever av tekstene mine å gjøre leseren oppmerksom på solen
hver gang de ligger som en ferdigknudret forundringspakke. Nei,
jeg vil like gjerne gjøre oppmerksom på månen, eller fjellet eller blikkboksen. Alt
er viktig. Ingen ting
er for lite
til å gjøre stort.

torsdag, september 15, 2011

uetn nvan

hø, sier høsten. hø, hø.
den er nok stadig
forkjølet. 

det er ikke mye 
som skiller høst
fra host.

torsdag, september 08, 2011

en høsttung morgen da

ingen ting
er sole
klart

mørkregn

som jeg pleier
står vindu åpent

verden slår inn
i rommet

lyden av regn
vanner øret

drømmene er frø
i jorden

torsdag, september 01, 2011

det merkes

det er en kald
slags varme
litt som en sur
søt saus

himmelen er blå

en hastig flokk
hvitkinngjess
i trekantformasjon

over skogen
fortsatt grønn
men trærne
har fått en stram slags
eim

øyet ser sommer
men kroppen
kjenner høsten
urolig kreve plass