Et kjøttetende sär på håndbake setter en ekstra piff på tirsdagen. Slik den utfolder seg, og legger to kalde hender rundt halsen min, og klemmer til.

You aint got no soul power, synger de i ipoden. Nei. Jeg skifter til The mountain goats.

Bilkøen strekker seg i motgående kjørefelt. Et perlekjede av stikkende lys. Noen lys ligner sinte og utålmodige øyne.

I tunnellen er lufta grå og lite salig. Den klamme bussen er bare litt bedre.

Det er noe som gnafser på håndbaken min. Sultne små streptokokker. Det får være greit. For om bussen krasjer utfor et stup,eller i en sjø, kan jeg nå bruke nødhammeren.