den gang da, hver gang nå

nå spirte syrinene utenfor soverommet mitt

jeg sovner inn til denne lukten

til denne lukten

av barndom

og nå

søttende mai som en helt vanlig dag

for en dag. det har vært. uten at søttende mai har fått gjort særlig mye utav seg. det starta med en god frokost på terrassen. med gull og grønt i pålegg og brød. vi serverte kaffi og til slutt serverte vi jordbær med fløte. og til og med etter det, hadde vi oss en is på pinne. det var velstand og gode greier under en blå himmel med en sol på.

og etter hele frokosten, blei jeg bare sittende i en god stol, ansikt til ansikt med sola. sammen med datamaskinen, en bok, mobilen og en kopp kaffi, blei jeg sittende gjennom hele den nasjonale dagen, bare ved å rikke meg for å gå på do. det har vært en av de bedre søttende mai-feiringer så langt.

jeg sitter her ennå. men nå er sola på vei bak et tre. uten at det betyr noe. syrinene er i full gallopp, og små varme vinddrag langs husveggen lukter av mektig-søtt. hele hagen yter i vekst rundt meg. det er en veldig kraft som ligger i de små grønne bladene som strekker seg i alle retninger på hekken. rododendroen eksploderer i hvitt. et tre jeg ikke kan navnet på, fyrer avgårde mange tusen små lilla skudd på en gang. morelltreet står der hemmelighetsfull og er ennå ikke begynt å fortelle om sine saftige runde bær. men det hinter, der det står med klaser av grønne kart.