ikke helt det riktige øyeblikket

Viljen til, er fanget av -
ikke akkurat nå,
for bildet på,
er mer behagelig
enn opplevelsen av,
noe som krever innsats...

uvil uvil uvil vilje

gnister blir ingen flamme
på veden av for høye ambisjoner.
eller

er det selvtilliten - alle
handlingers tennveske - det
skorter på?

av og til spør jeg meg:
skulle jeg hatt en hjernecelle mer,
eller en mindre?

alle blyantene mine er tygget i stykker
bak.

tunge ting som trekker ned

viljen kan være 

en tung stein, det 

ikke ligger lyst til

under