lørdag, mai 30, 2009

som vogner på et tog

Det med tog, er at du sitter i noe tungt av metall,men allikevel glir du avgårde som et akebrett på snø.

Den evige krusende ristingen og de bestemte rykningene hit så dit, sammen med den rumlende lyden av tungt rullende metall, gjør blodet fritt for kullsyre, og tamt og varmt som en halvferdig cola på badestranda.

Neste stasjon er myrdal sier speakermanner, og sakte går pulsen på toget ned, og ned og når det stopper helt står tida stille.

En toppbekledt konduktør i blått, med grønt flagg i hånden, fyller lungene av barnslig begeistring for å ha makt i et utpust gjennom fløyta og et lett armslag med flagget; til å få toget til å rulle tida videre gjennom snøflekkete fjellpartier.

Haker henger mot bryst og hoder heller i motsatt retning av svingen toget tar. Jeg hadde navnet på den krafta som virker inn og gjør dette, på tunga. Men som om tunga er borte, er også ordet. Noen som kan hjelpe?

Jeg burde ikke drikke kaffi kjenner jeg. For blir så stram i kroppen av koffein. Men det skjerper oppmerksomheten min fra butt til spiss blyant. Og med togets beroligende metallhånd mot kinnet, blir det ikke mer en stille med frisk bris i kasta, inn over tankebredden. Bølger med litt skum av forventninger til det jeg er på vei til.

Ønsker alle god tur videre på vei rundt sola!

Sentrifugalkrafta!

fredag, mai 29, 2009

a l l i t e r a sj o n. sprell med språk. leses med TYDELIG uttale.

det er kaffi i 
de fleste kroker 
av kroppen jeg 
klør i i knoklene
etter å knuse
en
stein mot
et vindu og knas
går det i tusen bitte små
biter ligger på gulvet og er skarpe som
seks tusen skalpeller med
en
grunn for å tråkke
på med en såle uten sokker
og håpe sårene går 
dypt som sodoma og
gomorra på en dårlig dag-
en
eier meg 
ikke mer enn jeg eier
deg der du leier en seilende
eisorektyl-feilodrill-solomatrè (men)
ti
tusen takk til 
tungetvisternes taler for
tanker til et tvilende
årtusen i tungnem 
trappe-kavatuko

takk

 

torsdag, mai 28, 2009

i d r ø m m e n

Så plutselig en morran uten sykkel. Men en morran med bussen på brødskiva til frokost.

Sommeren er her,men for øyeblikket med ryggen til. For det er kaldt. Men jeg sover med vinduet åpent, og det lukter syriner på rommet. I drømmen er jeg et sommergrønt lønneblad, som klamrer seg til en grein, og gruer seg til det blir høst.  

Men først, en ny dag!

tirsdag, mai 26, 2009

tunge ting som trekker ned

viljen kan være 
en tung stein, det 
ikke ligger lyst til
under

søndag, mai 24, 2009

turfs going sodium chloride soda pt. 5

Og der var vi på vei tilbake. Havet er blitt til asfalt og brettet er blitt en bil. Men tankene streifer stadig innom de korte intense øyeblikk på en bølge med skum, og viljen legger seg løvtynt lag på lag mot iniativet til en ny surfehelg. Til høsten tenker jeg.

lørdag, mai 23, 2009

turfs sodium chloride soda pt 4

lørdag ved stadtlandet. ingen vind. ingen bølger. men åtte flytende "bergensere" flytende i sjøen ligger klare til fange en mulig bølge som tilfeldigvis skulle komme snikende forbi. men, den kom ikke. den kom ikke. den kom ikke. som om denne setningen var en liten og pinglete bølge som ikke lot seg surfe på, så kom den ikke. men vi ventet. og vi ventet. og vi ventet. men, den kom ikke, den kom vel kanskje litt. den kom vel kanskje litt. den kom vel litt mer. den kom som en større bølge. den kom som en bølge som kanskje var noe. den kom som en bølge som kanskje var noe. den kom som en bølge vi så der komme og som vi plutselig skjønte at var noe å surfe PÅ! og hei hvor åtte mann la seg på magen og padlet som besatt for å rekke bølgen og reiste seg, og sto, og hey hvor deilig det var i 3 sekunder å ri på bølgen som endete i et hvitt skumras og åtte "bergensere" lå i sjøen som tinnsoldater rundt om.

nå skal vi synge Fairy Tale for å imponere den svenske gjengen som er litt flinkere til å surfe enn oss her. antagelig imponerer vi ikke. men etter to øl tenker vi at det er jo helt greit.

siden skal vi på stranden og brenne bål.

det er fint
her

stadt
landet

fredag, mai 22, 2009

turfs sodium chloride soda pt.3

så var vi framme. framme ved surfehotellet Lapoint. Og det er vel egentlig ikke mer enn et vanlig privathus, gjort om til et tilholdssted for 20 gjester, med kjøkken, bad og stue. Vi deler huset med en gjeng svensker, som utstråler en langt mer komertabelhet i forhold til surfing, det å snakke om surfing, og alt annet som innebefatter surfing som tema. Men jeg skulle vel ha sagt,
de utstrålte.

i går utstrålte de dette langt mer enn oss. 8 vestlendinger, som langt fra kunne skryte på seg å ha gjort mer med bølger, enn å bli våt av. Men i dag, føler jeg saken foreligger på en annen måte. For 8 vestlendinger, har i dag gjort havet til en bekjent. Kanskje til og med til en venn. I dag kan vi snakke om surfing som tema, referere til erfaringer og late som vi har litt peiling.

så nå ligger vi tilbake på surfehotellet og kjøler oss av med en pils og kanskje en kaffi, og venter på at noen skal bestemme seg for om vi skal grille, eller om det blir fellesmiddag med lasagne. i morra venter nye bølger. nye forsøk og nye fall. men og nye små glimt av å klare, av å føle den intense gleden av å ri på en av havets lange vannvalker. vi gleder oss.

torsdag, mai 21, 2009

turfs going sodium chloride soda pt. 2

Så var vi her. Ikke helt der vi skal, men her på en kai på isane. Et øde sted på en øde plass i intet. Og der var vi ombord på ferga, og vips var vi på veien igjen. Bare nå uten blogger bak rattet. For første gang på ni timer og 450 kilometer.

Norge på langs med sola inn fra øst i nedgang, er bra saker. Fjorden ligger blank og det gnistrer hvitt fra fjerne tinder. Det hviler en nasjonalromantisk stemning over hele bildet. Det eneste vi mangler, er en brudeferd fra gamledager.

Stemningen i bilen er god. Drømmen om bølgene er ikke fjern. Stadt suser i det fjerne og klapringen fra rastløse surfebrett er lyden vi kjører etter!

onsdag, mai 20, 2009

turfs going sodium chloride soda pt. 1

Før vi kan kjøre til stadt, trenger vi en bil å kjøre til stadt med. Den er jeg på vei for å hente nå. På båten døper jeg turen med en kopp kaffi. En tur, som kanskje vil lære meg, at surfing, lett er vanskelig. Og at sjøen i mai, varm er langt i fra.

i en robåt

i en robåt på fjorden 
skal mangt som koster penger 
og etter brosjyrene renner 
av eksotisk fett falle 
til dypet av en sjakt 
for opplevelser som 
ikke lever opp til 
i en robåt på fjorden

søndag, mai 17, 2009

søttende mai som en helt vanlig dag

for en dag. det har vært. uten at søttende mai har fått gjort særlig mye utav seg. det starta med en god frokost på terrassen. med gull og grønt i pålegg og brød. vi serverte kaffi og til slutt serverte vi jordbær med fløte. og til og med etter det, hadde vi oss en is på pinne. det var velstand og gode greier under en blå himmel med en sol på.

og etter hele frokosten, blei jeg bare sittende i en god stol, ansikt til ansikt med sola. sammen med datamaskinen, en bok, mobilen og en kopp kaffi, blei jeg sittende gjennom hele den nasjonale dagen, bare ved å rikke meg for å gå på do. det har vært en av de bedre søttende mai-feiringer så langt.

jeg sitter her ennå. men nå er sola på vei bak et tre. uten at det betyr noe. syrinene er i full gallopp, og små varme vinddrag langs husveggen lukter av mektig-søtt. hele hagen yter i vekst rundt meg. det er en veldig kraft som ligger i de små grønne bladene som strekker seg i alle retninger på hekken. rododendroen eksploderer i hvitt. et tre jeg ikke kan navnet på, fyrer avgårde mange tusen små lilla skudd på en gang. morelltreet står der hemmelighetsfull og er ennå ikke begynt å fortelle om sine saftige runde bær. men det hinter, der det står med klaser av grønne kart.


s

sola er kommet
for å bli
borte

torsdag, mai 14, 2009

svins tekst til

Sløv er dagen. Som 
en ørret i vannkanten
med åpen munn
Jeg setter makk på
kroken og kaster dobben
til et behagelig sted. Der
dupper jeg av
i en bok og jazz
driver avgårde
Sola skinner i en kopp
te. Og livet er til
å leve av

tirsdag, mai 12, 2009

Lett pust buss blod

Dagen puster lett. 
Sola tar sine gule 
sugerør og drikker 
nattens tunge 
fuktige pust. 
Himmelen er blå 
og gjennomsiktig ut
 i verdensrommet. 

Jeg kjenner hvordan blodet 
varmer hendene mine.

Det er en evighet 
mellom sekundene 
jeg ikke klarer gripe. 
Tida renner ut 
mellom fingrene mine 
og snart er det på tide
 å dra 
i snora for å møte dagen med hele meg.

søndag, mai 10, 2009

natten klar i klarinetter

jeg sitter her. her sitter jeg. jeg sier det samme i to setninger, selv om ordstillingen er helt motsatt. noe er det samme om det blir satt på holdet. jeg skreiv den setningen uten å tenke på noe spesielt. men tenkte jeg ville klare å komme på noen gode eksempler, om jeg bare fikk tenkt meg om. men jeg kommer egentlig ikke på noe. en fotball, selvfølgelig, men avlange ting. kantede former. det er helt sikkert mye. til og med noen mennesker skulle man tro. i alle fall om vi snakker om fornuft. for noe mennesker har til forveksling like mye fornuft innenfor hodeskallen, som under tåneglen på den store tåa. så se for sikkerhetsskyld etter neste gang du møter et slikt menneske. se etter om det ikke er tåballen du prater med. og ikke hodet. vel. egentlig var ikke planen å sende avgårde noe skarpladd her på bloggen i kveld. det har vært en fin dag, etter en fin helg. nå ligger mørket på taket til naboen. hodet mitt er lett lite taletrengt. snart pute-mykt og dynegodt-ompakket. klar for klarinetter i drømmenes natt. 

orka ikke me

skulle lage pannekaker her..på kjøkken, etter et lite nachtspiel på byen. det var wiskey, tror jeg på det nachtspielet. men det er vanskelig å være sikker. men med en god del porsjon selvtillit, putta jeg 3 egg i en bolle, la til resten av melka jeg fant i kjøleskapet, litt vann og noe mel...men kakene smakte ikke godt. så jeg putta i litt ekstara smør i røra...vi får nå sjå. tenkte jeg. men så orka jeg ikke skrive mer...så jeg gikk og la meg.

fredag, mai 08, 2009

en skulle gi seg i kast med og la det stå til

vi skulle gi oss i kast med og la det stå til
oftere
snakke uten å tenke
alle tanker ut ferdig før de serveres
som noe spesielt vi vil andre 
skal tenke eller
ikke tenke 
om oss

vi skulle gi oss i kast med og la det stå til
oftere
gjøre det motsatte av 
det vi alltid gjør som er så trygt 
og godt og vel
fundert på
forhånd

vi skulle gi oss i kast med og la det stå til
oftere
tenke deg ikke meg først og
fremst men deg og hva tenker eller
føler du akkurat 
nå egentlig
akkurat nå

vi skulle gi oss i kast med og la det stå til
oftere
ikke la det hele være så alvorlig men
tenke livet er det værste jeg har opplevd 
og leke med 
en katt i 
gata

vi skulle oftere gi oss i kast med 
og
la det stå til 

for livet skjer 
i det uvanlige nå


torsdag, mai 07, 2009

s t re s s

Litt godt. Litt godt å være tilbake på bussen, med musikken på øret og mobilen og blogg.

Men det er alltid dobbelt vanskelig å skrive noe på vei hjem fra jobb, enn til. Det er liksom mindre spenst i tankene. De er gått fra å være jord å grave i, til å bli asfalt, selv tunge bussen ikke engang klarer å synke ned i.

Stress gjør noe med tanker. Er som stivelse for tanker. Ikke tenk på viktige ting når det er mye stress i kroppen. Tenk heller på en søndag.


lyd som lyd

Tilbake på bussen. Den tomme bussen fra start, men stadig oppfyllende bussen på vei.

Alle som klatrer ombord har regnklær på seg,som gnisser og lager mer lyd enn dongeri eller fleece.

Det er og en helt annen lyd når vi kjører gjennom tunnellen, enn når vi ikke.

Lyden av nys er bedre enn host. Lyden av regn er best mot et vindu. Men lyden av sol er bedre enn lyden av regn. Lyden av å være på et fjell og se langt,er kanskje den beste. Eller lyden som forsvinner når jeg sovner.

Pling! sier bussen, og det er lyden av at jeg skal av.

tirsdag, mai 05, 2009

jobb jager fly

jeg sitter på en jobb. har 
ingenting mer jeg 
trenger å gjøre. så 
det bare å skyte seg selv 
ut av kontorstolen, og 
åpne fallskjermen 
på vei ned trappene. for 
ikke å knuse mot ytterdøra.

3 -2 - 


lørdag, mai 02, 2009

surrealisme og

i dag har det vært en
flat dag. jeg våkna som vanlig
liggende flatt i senga. tørstere
enn på lenge og litt sliten
i leveren min.

først trodde jeg kanskje det
var svinevirus jeg
hadde fått. men så kom jeg på
at jeg fikk tak i noe øl
kvelden i forveien, som jeg
tilfeldigvis drakk. mer
enn 2 desiliter.

fikk kroppen opp
i vinkelrett stilling, og begynte å
flytte på den. stampa ut i gangen og traff
noen mennesker der. og jeg prata
med de menneskene der. men jeg
husker ikke hva som ble sagt.
tror det var noe om et fugleskremsel.

jeg fikk fylt kroppen min opp med 
vann. godt kaldt vann fra rør under
bakken. det var virkelig godt å fylle
kroppen opp. jeg sa ahhh, skikkelig høyt
etterpå.

nå begynte tankene å 
samle seg og bli til noe jeg kunne
forstå. det kom noe bilder fra kvelden
før. bilder av mennesker som prater
men jeg husket ikke hva som ble sagt.

sulten, klarte jeg å tenke. så
klarte jeg å tenke: må lage mat. 
jeg tar tak i hånda mi for å skjære
to skiver fra et brød. og jeg
legger to egg i eggkokeren før
jeg skrur eggkokeren på. 
jeg finner en ostehøvel, fordi i
kjøleskapet fant jeg en gulost.
snart ligger det to tygde brødskiver
og to lettkokte egg i magesekken min.
jeg føler meg ikke sulten mer. jeg
føler meg mer fornøyd enn jeg var.
men det er fortsatt vanskelig å reise seg
og flytte kroppen fra ett sted til et annet.
så jeg blir sittende en lang stund.
det kommer stadig flere tanker. og kvelden
før er nesten helt rekonstruert. men
fortsatt er det noen minner som mangler.

utenfor driver sola på og herjer med 
blomstene og fuglene og trærne. lager
varme og lange skygger og den slags.
jeg får litt lyst å gå ut i sola sjøl. men det
var så godt å sitte. men til slutt går
jeg ut allikevel. ut i hagen for ha et
ord med sola. men jeg får ikke sagt noe
for jeg må se ned i all ærbødighet. ingen
klarer å se rett på sola. vi har altfor
mye respekt for den, til det. 

men vi trenger egentlig ikke si så mye
til sola. i alle fall ikke når den gjør jobben sin.
jeg går bort til morelltreet i hagen. der
er det forsatt ingen moreller. heller
ikke ripsbærbuskene har ripsbær på seg. 
jeg setter meg ned med ryggen mot treet.
plutselig tror jeg at jeg hører stemmer. men
det var bare en humle som vinglet gjennom
luften med altfor stor kropp og altfor små vinger.

jeg legger meg ned med øret mot gresset.
der hører jeg en lyd, som jeg hørte sist
da jeg spant en globus rundt og rundt.
så hører jeg en annen lyd. fra nabohuset.
det er noen som spiller piano. og jeg
ser en sommerfugl som er gul fly
rundt morelltreet, før den setter seg
på en engkarse. 

mens jeg ligger sånn tror jeg tiden
går av seg selv. jeg trenger ikke gjøre
noe spesielt. så jeg blir bare liggende.
snart er kroppen min begynt å gå i
oppløsning. mer og mer, og den
blir til jord. jeg hører stadig lyden av en
globus som snurrer og naboen som spiller
piano. jeg tror det går skikkelig lang tid.
for plutselig en dag, ser jeg på ny en
gul sommerfugl. men den flyr ikke rundt
morelltreet nå. den flyr bare forbi meg.

jeg er blitt til jord. og det er begynt å
vokse grass på meg. og noe blomster
faktisk. nå er jeg ganske sikker på at
det er grieg naboen spiller på piano.
lyden av en globus som snurrer og
snurrer vil jeg aldri bli lei av.








fredag, mai 01, 2009

jeg våkna opp. det var første mai.

- i dag er det første mai, tenkte jeg,
og stod opp. 
jeg huska heldigvis på
at jeg slapp å gå på jobb.
- det er jo fobudt å gå på jobb i dag, tenkte jeg.

uttafor vinduet mitt 
satt sola på himmelen og mysa
bak noe skodde og dis. 
- det blir en fin dag for noen i dag, tenkte jeg.
da tenkte jeg først og fremst 
på mennesker som bor i bergen. været
kunne jo være så mangt
andre plasser i norge.

jeg fiksa noe tøy
på kroppen. noen skiver
i magen, og litt 
- mot for dagen, hadde vært fint, tenkte jeg.
så jeg laga noen grimaser 
foran speilet, til jeg følte meg 
tøff. 

- hva gjør jeg med en hel dag fri, tenkte jeg.
så bestemte jeg meg for ikke 
å tenke på det, men heller sykle
ganske langt. så får jeg
- heller tenkte på det når jeg er tilbake, tenkte jeg.
det var det siste jeg tenkte
før jeg stakk og
sykla. 

med første mai 
i helene, vind i 
håret og melke-
syre i mine lånte
lår.


bloggen og kroppen min

jeg har tenkt
litt på hvor 
ligger egentlig
bloggen min?

på en data-
maskin i neder-
land, eller fran-
kriket eller usa?

for på en mask-
in må den jo
ligge. lagret, som
276 filer bloggtekster.

der er det
kanskje ikke
natt engang, men 
dag, eller lunsj.

hvordan kan
jeg i det hele
tatt, si det er
min blogg?

jeg bare låner
den jo. til 
noe sier:
nå vil jeg den tilbake.

litt som med
kroppen min.
jeg låner
den jo, bare.

til noe sier:
nå vil jeg ha den 
tilbake. til det
du en gang oppstod fra.

hva nå 
det, engang
er...