uetn nvan

hø, sier høsten. hø, hø.

den er nok stadig

forkjølet. 

det er ikke mye 

som skiller høst

fra host.

sola er smittsom

solen har smittet

meg med vår

en yr kløe

i begge beina.

tåke på fjellene og snø
spredt omkring på dem.
ubesluttsom snø fra hemmelen. mest
som regn. to rødstruper
og en kjøttmeis holder
opprøret i gang. ved
kveldsskumringssang. et
fuglenes opprør mot
Mubarak Vinter. en
grønn revolusjon.

ble sittende og tenke på å kjøpe meg en fiskestang. en
riktig lang, fiskestang. tanken som ble sådd, møtte så god jord,
at jeg merker den er allerede godt i gang med å spire. så det
er nok ikke lenge til jeg høster meg en stang.

prøvde å så noen tanker om å løpe i dag. men de tankene
møtte ingen god jord. fortsatt for legemelig dvask og syk.

for for for FOR-
KJØLA!

snufs og
snyt

syk

De kom bakfra, jeg

uten våpen og forsvarsløs.

De slo meg i bakken, jeg

krøket meg sammen.

De sparket meg i magen, jeg

kunne bare bli liggende.

I sengen. I feber. I 

to dager. 

Så slapp de taket.
Virusbanden.

KJØLFORELSE

forkjøla 
forsnøvla 
fortuklet inn i snytepapir som jeg
pakker ned i lomma, og der 
ligger det i sin klamme snuekLump 
til nyse-riene igjen spruter om seg
med basiller og buseriller jeg
pakker ned i lomma 
den klamme klumpen forskjølelse 
håper jeg fort slipper
taket 

Det går over

Det har satt seg en snue i nesen. Det drypper og renner, jeg nyser det spruter.

Nytter ikke sykle da. Snyter meg på bussen.

Hadde besvær for søvn i natt. Den ville ikke snike seg på. Søvnen. Sparsomme typen.

Utganspunktet for gleden er en annen i dag. Jeg er for tydelig for meg selv. Trøtt og tett og irritabel. Men det er helt greit. Akkurat nå liker jeg å hate litt. Det går over.

som en bedøvelse i sjela

Det var ikke det, at jeg ikke kunne ta den bussen. Jeg hadde kommet meg fram, med den og. Men da jeg forstod at det var feil buss, gikk hodet i spinn, og jeg måtte av i en fei. Fordi den bussen ikke er en del av rutinen min hver morran. Ingenting mer viktig for meg på morran, enn morgenrutinen. Det er den jeg kan takke for at jeg klarer slepe meg ut av senga klokka 0615 hver dag. Ut i kulda og ut i regnet, uten å gi opp det hele.

Å bryte rutinen, er som å stikke en strikkepinn gjennom magen. Du ønsker ikke å lage et nytt hull hver dag. Men heller bruke det samme hullet som dagene før. For motstanden minker for dag. Da jeg forstod at jeg var på feil buss, kunne jeg kjenne strikkepinnen mot magen på et ukjent sted. Men her på den riktige bussen, er det godt og varmt og behagelig.

Rutiner har hjulpet mennesker å overleve siden tidenes morgen. Den er en av våre beste strategier for å hanskes med en overveldende verden. Den er som lokalbedøvelse og gjør området rundt opplevelsen nummen. Den riktige bussen er en viktig sprøyte med bedøvelse hver morgen.

H1n1

Det skal ikke mer enn et kraftig nys før assosiasjonene starter kretse rundt influensa og griser. Kan jeg ha fanget? Blir jeg liggende en uke nå? Oi,jeg glemte å nyse i armkroken. Har jeg smitta hele bussen nå? Hvor mye er min skyld om noen jeg smitter dør? Uaksomt drap for ikke å ha nyst i armkroken?

Men antagelig var det bare en lett forkjølelse som gav lyd fra seg. Og den gjør ikke mange busspassasjerer fortred.

I dag er høsten her med hele seg. I vindkast og yreregn. I grå lave skyer og mismodige ansikter. I tyngdekraften som luter alt levende i en bue mot jorden. Smiler du i dag, vil folk mistenkeliggjøre deg, og ta deg for å være på lag med høsten og smitte svineinfluensa i skjul. Se så lite jeg smiler!

tja, og ja.

tja og ja. det blir færre innlegg på bloggen,

for sykkelen har jeg bytta ut med bussen.

men det er en bra ting.

nå sitter jeg på rommet mitt, 

og har litt vondt i en finger. litt vondt i 

hodet, litt vondt i halsen.

har ikke vondt for å tro jeg kan bli litt syk.

Snikende stikke, krypende hoste. Halsen begynner ikke bra i dag. Men jeg tror der ennå er håp. Det trenger ikke nødvendigvis bety høys nue og skrapes temme i tol ange uker framover.

Jeg har et kung fu og bruce lee av et imunforsvar. Hi a!

august tåke syn ;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;UUU

så var det sesong igjen. snua renner i lange slimete baner og hosten står som en lærke i sky. de 2 (eller var det 3 kvadratmeterene) med hud jeg har på hele meg, kjennes ekstra følsom, og jeg har hetetokter selv om det snart er oktober, og
kuldegys selv om det bare er august(riktignok den aller siste dagen). ja, sesongens første forkjølelse har meldt seg, og det allerede før bladene har rukket å skifte farge. sånn kan det altså gå. jeg går og lager meg litt te.

S Y K !!! s i n t #2 (når en gutt er syk)

tralala
jeg er syk
tralala
jeg er syk
tralala
jeg er syk
host
host

host
hodet er en ballong
tralala
jeg er syk
hodet er en betong-
kule
jeg er syk
tralala
host
host

please please please
la meg slippe
jeg er syk
tralala
jeg er syk
tralala
please please please
host

jeg verker
tralala
jeg er syk
tralala
host jeg er syk
host
jeg verker (kanskje) mer
enn jeg har
vondt

tralala

host

S Y K !!! s i n t #1

en ørliten kilende spire pirker seg fram for tuppen av inngangen til høyre nesebor . en perlende dråpe samler sin hær . og akkurat da volumet strekker til, for vippe over kanten, og fosse nedover overleppa, snur jeg ansiktet mot vinduet på bussen(for å late som det plutselig var noe interessant å se på utsiden vi kjører forbi),og kjapt løfter jeg fingeren opp for å avverge en bølge av tynn salt væske skylle innover/nedover barte-bukta, samler det jeg klarer(på en relativ kort finger(men litt av hånden er det også lov å bruke)), før jeg plutselig må klø meg på låret for å tørke av meg på fingeren(og deler av hånda). jeg tenker litt
:faen, for at jeg ikke har et lite stykke papir i lomma - før det pirker seg fram en ørliten kilende spire til