Koppen

Sjøen som en hinne på
kroppen langstrakt på
sanden. En krabbe i koppen
angrepsstillingen klar til å klype. Vinden
og solkremen og solen
sprer seg i sjøen glitrende i koppen
flyter det en krabbe
opp-ned.

Etter overraskende mange dager med sol

Etter overraskende mange dager med sol,
kom regnet svevende på en sky,
og gjorde det langt letter for meg
endelig få gjort forefallende husarbeid.

Dette er første posteringen i år. Det skulle gå nesten syv måneder før jeg klare løfte fingrene opp på tastaturet, klemme de få tankene mine gjennom sila som skiller gode fra ikke like gode ord, og til slutt instruere fingrene til trykke ut resultatet.

Kanskje det er lavtrykket, eller noe helt annet, men kroppen min vil aller helst bare sitte stille i dag. Selv ikke koppen med kaffi klarte løfte meg opp fra tilbakelent til aktivt gir. Men så er ikke koppen helt tom heller, så håpet hviler i den svarte væska.

subbehøst

der sommeren suser

i trekronene

rasler høsten 

i sitt eget løv 

og mumler 

tøv

musikk

stjernefiolinenes symfoni ebber ut i tynne svake stråler

overdøves av solstråleklarinettenes varme klang

sommertrompetene erklærer dagen i salutt over engene

åskampaukene lyder i det fjerne

sjøanemoneharpene glitrer i en vik

en fugl letter til det himmelblå triangel

sangstemmeskyene driver sakte gjennom dagen

blåtimeorgelet pakker dagen inn i kveld

månegitaren holder de søvnløse med selskap

og stjernefiolinenes symfoni

slow sommer motion

sommeren er en dønning
på stranden
et hjerteslag
et pust
en langsom eim
av oppvarmet jord
steinen er lenge varm
selv om natten driver kjølig
forbi

måker

åmååååkekekekeneeeeee

måååååååååkekekekennnnneeeee

åmååååååååkekekekeneneneneeeee

skriker

måkene

måpende 

halsvuggende

dumme på en lyktestolpe

gule nebb med en bøy på tuppen

"hey, ser du på meg? jeg har ikke gjort noe!"

sier blikket før den vender seg bort, og letter dumpt.

gurgle glede glad

ute snør det

vårlige hvite puter

himmelpudder ned på

rødstrupas lokkesang

til bjørkas sprengklare

kvistrike knoppefang.

mr vinters vanter venter

på med ull kull og olje-
ovnen surkler stadig salig

om snart forlanger jeg
på med vår for fullt
fart fort frisk frem mot

sommeråpent gap
i soloppnedgang.

gurgle glede 

glad 

DET VAR SOM Å VÆRE DER PÅ NY

for en ny blogg det er blitt

og det er sommerferie

og sommerferie gjør at det å leve blir på måte som skiller seg fra livet når

det ikke er sommerferie

for eksempel gikk jeg rundt i byen uten å vite hvorfor jeg gikk rundt i byen

jeg hadde tiden i lomma

plutselig bestemte jeg meg for å gå der jeg egentlig ikke følte for å gå

for eksempel sa jeg til meg selv

hvor skal jeg gå? jeg kikket meg rundt og følte ikke for å gå langs strandkaien

så da gjorde jeg det. jeg rundet hjørnet og kom opp til sparkjøp. der hadde

jeg ikke lyst å gå, så jeg gikk inn der.

det var ikke meningsløst

det var motstandsfullt

som for eksempel da jeg ikke hadde lyst å gå gjennom avdelingen med amme BH-er (noe som jeg selvfølgelig måtte)

så gikk jeg ut av sparkjøp og videre langs strandgaten. måtte plutselig på do og gikk inn på kløverhuset. der tok jeg heisen opp i øverste etasje, for der var toalettene. men det kostet ti kroner å gå på do der, så jeg gikk alle trappetrinnene ned til første etasje igjen

da jeg kom ut på gaten fortsatte jeg å gå der jeg ikke hadde så lyst å gå

det tok lang tid å komme hjem jeg måtte omsider jekke litt på prinsippet for å bevege meg i riktig retning

jeg opplevde byen på en helt annen måte det var så mange gater og smau og til og med parker! jeg ikke hadde sett før som jeg plutselig oppdaget

jeg var som en turist fordi jeg gjorde ikke sånn jeg alltid gjør

sommer-sanse-seanser

Jeg hadde trodd det skulle komme flere ord. Flere ord nå som det er sommer.

Men ordene sitter inne på stilker og vipper. Inne bak grønnsprengte trekroner.

Bak melhvite løvetann-fallskjer-frø i høyt gress. Bak lunken syrin-sirups-søt

vind i håret. Bak høylytte sommer-sanse-seanser fra morgen

til kveld.

Sommer under treet

med de store

gule raklene. uten

jakke i skjorte på

en nymalt sykkel.

lett

krydret sommerluft

pirrer bråvåkne

neseborsvinger.

hold an hold an! jeg vil også være med!

mens jeg ligger i senga og 

trykker på enga av datamaskinknapper

står sommern i hagen lummer

som en oppskytningsklar

rakett og summer

i 3 humler under takrenna

3

2

1 og på 

null kaster vinden seg inn i en stor bøk 

og får bladene til å bølge 

sola kiler smørblomsten 

under kronbladhaka og

den fniser der den gynger

rødstrupa synger på en grein ut

i det gjennomsiktige blå

minner blander seg med nå

siste mann ut må stå

og på

1

2

3 er jeg ute av senga

i byks mot en

sommer i fart

jeg har lyst å være med på!

i d r ø m m e n

Så plutselig en morran uten sykkel. Men en morran med bussen på brødskiva til frokost.

Sommeren er her,men for øyeblikket med ryggen til. For det er kaldt. Men jeg sover med vinduet åpent, og det lukter syriner på rommet. I drømmen er jeg et sommergrønt lønneblad, som klamrer seg til en grein, og gruer seg til det blir høst.  

Men først, en ny dag!

000 S O M M E R E N e r moden 000

sommeren er moden
og gjør meg ør
i hodet og
humlene summer rundt
i plommetreet, som strekker seg
i et langt gjesp mot solen og
det lukter tungt av modne
stikkelsbær og moreller
og rips og rabarbara og
alt svetter

og blir til skyer som
faller i store dråper
nedover kinnene våre, og
i befriende beundring
for alt som lever og
svetter, ligger vi
i gresset og kjenner
jorden svette
og puste

kjenner sommeren er
levende og synkende og drivende
forbi, som et lummert tordnevær,
eller en liten hvit sky
som egentlig ikke ligner noe,
men er vakker
for den ikke er
noe annet enn akkurat det
den er
på en høy himmel blå

og der
under de dansende skyggene
til den gamle eika
holder du meg i hånden, og jeg
holder i din, og
jeg ser vinden rører
i håret ditt, og jeg
kjenner hjertet ditt
banke i fingertuppene
mine, og jeg ser at
pupillene dine utvider seg
i øynene dine, nesevingene
pulserer i takt med pusten
din, og hjertet ditt -
slår raske slag, som mitt
eget

der vi står
under den gamle eika, i
skyggenspillet fra
bladene, og vi trenger ikke
si noe, om noe, for alt
sier seg selv,som
når du lukker
øynene dine, sakte
og vinden
rører ved de ørsmå hårene
på kinnet ditt,
og ansiktet ditt åpner seg
for å si at jeg skal
kysse deg

og med øynene lukket,
kjenner jeg hjertet ditt
roe seg, i fingertuppene mine,
mens mitt eget
galloperer som en hest, i
brystet, og jeg bøyer meg fram
for å kysse deg på munnen din, og

sommeren er moden
og gjør meg ør
i hodet og
humlene summer rundt
i plommetreet, som strekker seg
i et langt gjesp mot solen og
det lukter tungt av modne
stikkelsbær og moreller
og rips og rabarbara

§§§ j i p p i ||| det er SOMMER f e r i e §§§

jippi det er sommer
ferie
vinden river i trærne

jippi det er sommer
ferie
regnet peprer blomstene

jippi det er sommer
ferie
sola skjuler hele seg

jippi det er sommer
ferie
og alt jeg ønsker å gjøre

er å lese gode bøker
inne

E N deilig l i t e n sommer P A U S E . . .

Søndag. Og regnet faller igjen ned fra himmelen. Så det lukter godt. Kaldere, uten å være kaldt er det blitt. Alt har roet seg ned. Fuglene hviler strupene. Humlene slumrer under bladene til et pummetre. Luktene er rundere og alle sine øyne kan slappe av, og slipper å myse mer.

Alle som er solbrente kan pleie sin søte svie bak blafrende gardiner ut mot hagen. Og alle som har eksamen, finner igjen roen på lesesalene.

Sommeren er en symfoni. Regnet er et pausetegn.

Jeg bruker tiden til å tegne selvportrett.

§§§ D E T T E b l e vel k a n s k j e M U LI G E S en litt l a n g blggtkst, S Å j e g lurer p å O M DET er N o e n S O M gddr lse DN ||| §§§

I dag var jeg i en båt og fiske ute på havet. Det er lenge siden jeg har fisket på havet. Og det var moro å få fisk. Sola brant i nakken, og dampen fra det salte havet svei svakt i øynene mine. Båten dreiv helt rolig med strømmen, og havet laget en klukkelyd under båten. Jeg kom til å tenke på boken om den gamle mannen og havet. Og jeg kikket på fingrene mine, som allerede er blitt ganske solbrune, og akkurat da jeg kikket ned på hendene mine, som holdt fisken jeg akkurat hadde drept, da var hendene mine den gamle mannen sine hender, fra boken jeg kom til å tenke på. Hendene mine var gamle og med masse rynker, men solbrune og sterke. Jeg hadde levd et liv på havet og fisket for å tjene til livets opphold. Og hendene mine bar preg av et hardt liv. Men mer vakre hender er det ikke mulig å finne. Hender som er blitt brukt, gjennom et helt liv. Så der stod jeg og kikket på hendene mine. Solbrune med fiskeblod på. Jeg vasket av meg fiskeblodet i havet. Og jeg la merke til at tuppene på fingrene mine var helt hvite, og det var ingen følelse der. Jeg forstod at blodet var sluttet å sirkulere i fingertuppene mine. Da glemte jeg fort historien om den gamle mannen og havet.

Sånn kan det gå. Og til slutt gikk vi tilbake til land med båten. Jeg hadde med meg fisk i en pose, som jeg måtte henge på styret da jeg syklet hjem. En stor lange, og en liten sei, hang i en pose fra styret på sykkelen min, mens jeg tråkke hjemover på den blå sykkelen. Situasjonen fikk meg til å føle jeg eksisterte i en helt annen tid. En tid for mange år siden. Da det var vanlig å sykle for å kjøpe fisk, og sykle hjem igjen, med fisken man hadde kjøpt. Og noen syklet kanskje til og med til havet for å fiske selv, og for så å sykle hjem med fisken. Det var enkelt å forestille seg at veien, som var av asfalt, var av grus. Og det var enkelt å forestille seg at alle jeg syklet forbi hadde hatt, eller skaut på hodet. Men da mobiltelefonen min ringte, måtte jeg stoppe for å svare. Og da jeg hadde svart i mobiltelefonen, og jeg syklet videre, da hadde ingen menn hatt lenger, eller kvinner skaut på hodet. Og veien var av asfalt igjen. Da glemte jeg fort den gamle tiden jeg hadde prøvd å forestille meg.

Sånn kan det gå. Og nå er det seint. Så derfor går jeg og legger meg. I morgen skal jeg sove til jeg våkner. Og deretter skal jeg ut og sykle. Når jeg kommer tilbake, skal jeg lage fiskemiddag av fisken jeg fisket i dag i havet. Det kan bli godt.

§§§ M Ø L L o g en s t i l l e S O M M E RNATT ||| §§§

En tidlig sommerkveld og vinduet står åpent her jeg sitter og ser en møll flakse hit og dit, mens byen suser stille sakte i det fjerne, hører en nabougle si uhu noen ganger, et lite måkeskrik fra vika, noen naboer som sitter ute seint og ler av og til, det er rart med møll, hvor dårlige de er til å fly, egentlig, når de først har vinger, egentlig er det vel navigasjonssystemet som er dårlig tilpasset en moderne verden med glødelamper og neonlys til vill-ledelse for stakkars nattevante møll, som stanger oppi taklampa mi og sjangler i luften rundt i rommet, og jeg tenker, mon tro om de blir plagsomme når jeg har lagt meg?

§§§ så k o m d e r e t d i g t i g e n ... litt tid går tapt ... §§§

lufta er full
i pollen og insekter og litt
vind runder
hushjørnet
og danser

med gardinene i døråpningen
til den grønne hagen full
i pollen og insekter og litt
tid
går
tapt

på en god måte

K U L L g r i l l l l l l l l OG sprrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrøstekt N Y T E L S E

kullet gløder og
varmer pølsene
ruller av
grillen lever
sitt eget liv

sola varmer
nesten
helt tilfredstillende godt
nok

løken drysser
sprøstekt ned
fra pølsebrødet
smaker svidd

årests første grill
festet seg
godt i klærne
lukter
jeg