onsdag, november 25, 2009

sykkel regn
sykkel regn
sykkel regn sykkel
sprute plaske
kaste sprute
sykle streve
opp så
ned så bort
så langsmed et
vann kaster
himmelen ned
og så bort og så
fra siden

men jeg kom fram

tirsdag, november 24, 2009

sykletiljobbendikt (med lys og reflex)

rulle renne stå og tråkke.
bakse puste kappe dråper
pipler ut fra øyet.

sykle seile
helt til jobb

mandag, november 23, 2009

Krympe tanke, krympe sinn

Oi for en morgen. Ramla inn i verden, med hodet først. På puta. Jeg var glad det var en myk landing.

Passerte vinden da jeg sykla. Jeg var raskere enn pedalene, knirka kunne man høre da jeg kom, men jeg var borte før man fikk snudd seg.

Bussen bar avsted gjennom mørkbelagte gater over brostein over bro gjennom tunnell gjennom tun.

Mandag morran sakte sang. Sløve vers. Trøtt melodi. Tre tanker om sol, kaffi og. . . .

fredag, november 20, 2009

så satt jeg her. i mitt eget hus. jeg finner meg altså her. i mitt eget hus. jeg lever her. i mitt eget hus. jeg hviler kroppen min i en myk stol. her i mitt eget hus. min egen kropp. jeg bor i min egen kropp. akkurat som jeg bor i mitt eget hus. og akkurat som jeg kan oppsøke rom i mitt eget hus, kan jeg oppsøke rom i min egen kropp. når befant jeg meg sist i det lille rommet i kjelleren, som er stua fullt av ting til taket? når var jeg sist bak kneet? kjente hvordan det føles å være i rommet bak kneet. eller i ankelen? kan jeg huske sist jeg tok meg god tid, og kjente etter hvordan det står til i ankelen? det er nok lenge siden. når jeg tenker etter, så er kroppen min et ganske ubebodd sted. det meste foregår i hodet. og i magen. akkurat som jeg har mitt rom, og jeg har mitt kjøkken. selvsagt går jeg og på do, men det er ikke så mange ganger til dagen. akkurat nå bestemmer jeg meg for å bo mer i min egen kropp. og nå kjenner jeg hvordan det er å bo litt i venstre pekefinger, like under neglen. et fint sted å være faktisk
Dette er en test egentlig. Fra min nye iPod touch prøver jeg å poste en bloggtelst. Jeg sitter på kjøkkenbenken og skriver, mens jeg venter på at pizzan i ovnen skal bli ferdig.

mandag, november 16, 2009

dette er det mest interessante du kommer til å lese i dag




Washington DC Metro Station on a cold January morning in 2007. He played six Bach pieces for about 45 minutes. During that time approx 2 thousand people went through the station, most of them on their way to work. After 3 minutes a middle aged man noticed there was a musician playing. He slowed his pace and stopped for a few seconds and then hurried to meet his schedule.

4 minutes later:
the violinist received his first dollar: a woman threw the money in the till and, without stopping, continued to walk.

6 minutes:
A young man leaned against the wall to listen to him, then looked at his watch and started to walk again.

10 minutes:
A3 year old boy stopped but his mother tugged him along hurriedly, as the kid stopped to look at the violinist. Finally the mother pushed hard and the child continued to walk, turning his head all the time. This action was repeated by several other children. Every parent, without exception, forced them to move on.

45 minutes:
The musician played. Only 6 people stopped and stayed for a while. About 20 gave him money but continued to walk their normal pace.
He collected $32.

1 hour:
He finished playing and silence took over. No one noticed. No one applauded, nor was there any recognition.

No one knew this but the violinist was Joshua Bell, one of the best musicians in the world. He played one of the most intricate pieces ever written, with a violin worth $3.5 million dollars. Two days before Joshua Bell sold out a theater in Boston where the seats averaged $100.

This is a real story. Joshua Bell playing incognito in the metro station was organized by the Washington Post as part of a social experiment about perception, taste and people's priorities.

The questions raised:

In a common place environment at an inappropriate hour, do we perceive beauty?
Do we stop to appreciate it?
Do we recognize talent in an unexpected context?

One possible conclusion reached from this experiment could be:
If we do not have a moment to stop and listen to one of the best musicians in the world, playing some of the finest music ever written, with one of the most beautiful instruments .... How many other things are we missing?

det triste

det er mandag formiddag. jeg drikker restene av kaffien i kaffikoppen min. surfer rundt og leser ferske, og mindre ferske blogger. så kommer jeg over en som treffer meg. den er egentlig ment som et innlegg før helgen, men den passer og godt som en tekst å sette uka i gang med.

fredag, november 13, 2009


Månen er en bøyd tannpirker;spiss i begge ender. Skyene er tannkrem. Bakteriebussen kjører gjennom et stort hull, rett gjennom en hjørnetann. Her trengs rotfylling! Men munnen er lukket, for alt er fortsatt mørkt. Gradvir blir det lysere. Og kanskje kommer tannlegelyset og skinner oss i ansiktet. Jeg forstår han godt. Jens, var det ikke? Ut! Med det som ødelegger. Forurensning skaper tannstein og tannkjøttproblemer. Og nå er det påvist økning i spyttnivået. Det er fare for en ny isningstid. Hva gjør vi når tannlegen kommer?

onsdag, november 11, 2009

Nå eller aldri


For et
øyeblikk, slipp
bekymringene, som
trærne slipper bladene.

La skuldrene
synke, som en
eggeplommegul vintersol.

Stopp helt
opp, som en
bunnfrosset bekk.

Livet er som den første snøen for et barn,
men du kan ha glemt det. Prøv
å se det nå, for
plutselig er det aldri
mer mulig.

tirsdag, november 10, 2009

Blanke ark. Blank asfalt. Nå er den skumle tia på sykkel til bussen kommet. Jeg vet aldri helt hvordan underlaget er, når jeg tråkker meg utpå. Blanke ark mot mulig blank asfalt.

Blanke tanker. Tanker som er gjennomsiktige. Og selv om jordkloden snurrer rundt uten lyd, i et stort rom av ingenting, er tankene mine bare såpebobler som snurrer rundt uten lyd, i et stort rom av ingenting. Ingenting? tenker du. Fantasien er ingenting i uendelig utstrekning. Det er så mye liv på andre planeter som du selv tenker deg. Fantasien er verdensrommet. Og verdensrommet er fantasien. Jordkloden er en tanke.

mandag, november 09, 2009

Speilbilde


Du er helt ok.
Du trenger ikke være noe annet.
Du kan være som deg sjøl.

Det var en frosk som snakket
med en annen frosk.

Det var godt å høre, sa frosken.

Da en fisk spratt i vannet,
var det bare èn frosk tilbake.

Måne søker skjegg

Morgenen månen hadde tappet luft av sykkeldekket mitt, fordi, som den sa: jeg misunner deg skjegget ditt. Kan ikke du få skjegg? Spurte jeg månen. Nei, sa månen. Jeg kan ikke det. Men slutt å tappe luft av sykkelen min, sa jeg. Javel, sa månen. Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg måne, sa jeg. Det er greit, sa månen.

Som perler på en snor, går vi, til snora tar slutt. I dag er det mandag. En klar mandag morgen. Alt skjer på sin vanlige måte
.