1. SEPTEMBER

men tidlig høst er ikke så ille. søtmild og rolig.

ØREBØLGEBRUS

her sitter jeg og skriver og musikken preller inn i øret, som ørsmå bølger på en sandstrand. pysj...pysj...pysj...pysj...pysj...takterisk omigjen smørende på fjæras rullesteiner forglattende og polerende på det skarpe og kvasse. 

høsten ligger i eimen fra vindustrekken. i den stumme brisen, som lukter svakt fra peisen til naboen. men bladene henger der fortsatt.og  eplene er ikke helt modne. av og til trenger jeg heller ikke jakke. for det er fortsatt sommer. og  høsten skal passe seg for å pirke bladene av trærne, gjøre gresset gult, eller sende trekkfuglene avgårde. for da.

TIDEN STREKKER IKKE TIL TIDEN TREKKER IKKE TIL TID

der satt jeg på den fine musikken jeg hører på om dagen og det er ikke noe stopp her i skrivingen jeg skriver bare for å skrive en kjapp blogg før jeg tar kevlden og tiden strekker ikke til lenger jeg har for liten tid i livet er for kort og tiden strekker ikke til for jeg må sove jeg må jobbe jeg må rekke å rekke alt jeg skal rekke og bloggen fryser til is bak tiden som er for knapp og kald og skuldrene mine stivner til og sterngen som strekker seg fra nakken og opp fram i tinningen den strammer så innimari jeg har vondt i hodet og tiden er for knapp det er for liten tid tiden strekker ikke til og dcerfor skriver jeg så fort at feil kan jeg ikke ta meg tid til å rett det er rett og slett ikke tiden strekker ikke til og nå må jeg ta meg en dusj for jeg nesten rekker å legge meg for å komme for seint i søvn og stå til å akkurat komme for sein til resten av livet
mitt

TILBAKE

er tilbake, tror jeg, på bloggen skulle det være om

ikke jobben hadde tatt så mange timer av det levde døgnet. nest

etter søvn tar jobben timene fra meg som 200 bugg, eller 

400 digg tok fra en hundrelapp. før i tida.

men nå er jeg i gang igjen. her på bloggen og 

aner ganske lite om hva som kommer

man får se om 

man vil så 

man sier