ja den ruller og
den går og den
triller avgårde
ikke mulig å gjøre noe med
det
snart forsvinner det ene
snart det andre
sekundet
sekunder
minutt
brødskiver med syltetøy
timer
dagslyset og
dager
diverse årstider, høytider, snø
år
sår
årgangsvin
og det naivet; jeg skal jo leve for alltid.
om 49 minutter blir jeg offisielt 30 år
mange vil si; det er jo ingen alder!
det er 30 år mer enn ingenting
det er 30 år mindre til
for alltid
tirsdag, september 28, 2010
søndag, september 26, 2010
KJØLFORELSE
forkjøla
forsnøvla
fortuklet inn i snytepapir som jeg
pakker ned i lomma, og der
ligger det i sin klamme snuekLump
til nyse-riene igjen spruter om seg
med basiller og buseriller jeg
pakker ned i lomma
den klamme klumpen forskjølelse
håper jeg fort slipper
taket
forsnøvla
fortuklet inn i snytepapir som jeg
pakker ned i lomma, og der
ligger det i sin klamme snuekLump
til nyse-riene igjen spruter om seg
med basiller og buseriller jeg
pakker ned i lomma
den klamme klumpen forskjølelse
håper jeg fort slipper
taket
lørdag, september 25, 2010
PULSEN PÅ EN FREDAGSKVELD
å vi prater og praier ord i vinden over en lav
skor oss med så mange flott uttrykk som velartikulert og
sofistikert og i dansen, den store dansen, vi snubler
i grafemene l p r e g v i og punktumet stopper oss
ikke er bare en døreterskel
gjennom en ny dør inn til andre meningsfulle betydningsløse
spektakulært livløse konstruksjoner av en sammensatt verden vi puster i. se
jeg står på to bein og vaier
en meter og åttifire over jorden og tar lange steg
på den svakt krummede kloden vi bor på
sammen skal vi leve og sammen skal vi prate døden bort bak en stubbe. se
vi lever jo for alltid. vi lever jo for alltid. vi
som lever for alltid og har uendelig med ord og tiden strekker jo alltid til
for oss som venter. og se
som vi drysser bort for alltid. smuldrer opp mellom ordene og blir
sporløse avtrykk i hendene vi holder fast i. hold
ikke slipp! ikke la gå for alltid ikke la gå men hold
hold hold hør! på alle ordene mine mens jeg snakker så
lenge ordene forteller meg jeg er
jeg er, sier ordene
ja, du er, sier ordene
er jeg fortsatt?
ja, du er
fortsatt?
ja, fortsatt. og nå?
nå?
nå?
også nå?
det er fint å sitte en natt og være et menneske på en stol
som kjenner verdensrommet true og nattbordslampa trøste
puste kald luft inn
og varm luft ut
onsdag, september 15, 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)