synliggjørelser

Blikket jeg ser ut av meg selv med
er ditt.

Bussen med plass til alle

Morgenbønn, eller stønn.
Eller bare et sted uten tilsatt sukker.
Midlertidige passasjerer
hutrer på holdeplassene.
Venter på den uforutsigbare bussen
inn i evigheten.

uinnspirert mønster

Når dagen er tømt for ord.
Ordene tømt for mening.
Og meningen ligger flat
under skoene, som er grå
som dagen som er tømt
for ord.

et skifte av oppmerksomhet

De siste bladene,
klamrer seg til treet, som
har valgt å forsømme sine
grønne små. Nå
vil jeg klare meg aleine. Gjennom
en lang vinter, stå
skrinn mot vind, mørk
mot himmelen og hvile,
i jorden,
med føttene.

om å ende sine dager på en blogg

en natt blandt andre netter
sitter med en sliten kropp
oppe og holder tastaturet varmt med tanker
som ikke får annet utløp enn på en blogg. tenk for et liv.
for disse tankene, som hele livet ventet på å bli frigjort,
få vinger og fly. Bli til luft, til lyd til ord og vandre
inn i et annet hode, kanskje, og blande seg med nye tanker
og nye ord, men ikke disse ordene her. For de endte sitt korte liv
på en blogg ingen andre leser.

før

Bak frustrasjon ligger
en liten oase av fred, før
alt bryter helt
sammen.

prosess

Ødelegge,
er et håpefullt ord.
Bygge opp,
ligner lyst.
Men ferdig,
ligger vannrett
tre meter under.

Det er ikke håp
koppen med kaffi
snakker om.

ikke helt det riktige øyeblikket

Viljen til, er fanget av -
ikke akkurat nå,
for bildet på,
er mer behagelig
enn opplevelsen av,
noe som krever innsats...

liksom ikke hva enn jeg gjør

Et stille rop om retning
gurglet ned av litt for mye koffein.

som oftere

som når solen smelter

sitt tynne lys

over byen rundt duene

på gatestein og pakker

blendende inn hvite hus

langs fjellsiden

som det, 

som nå,

som gjerne oftere,
skulle ha skjedd

spaghettidikt

når regnet ikke lager lyd
lenger, og skyene driver forbi
når mennesker prater tonedøve
langt inn i en annen tid.

når duene kurrer og driter
ned  trappeoppgangen, og
huset forvitres bort.

Hverdagspoesi

Smarte små slurker
av bitterkald kaffe
Ganefast ettersmak
med tilhørende ånde

Visas faste rytme slik
blir hverdagene til.

En gråspurv under den blå himmelen

En gråspurv under den blå himmelen.
På et gjerde sitter det en til.
Det er ikke akkurat kvitter de lager,
men noe velkjent allikevel.

Koppen

Sjøen som en hinne på
kroppen langstrakt på
sanden. En krabbe i koppen
angrepsstillingen klar til å klype. Vinden
og solkremen og solen
sprer seg i sjøen glitrende i koppen
flyter det en krabbe
opp-ned.

gull i gråstein

himmelen er grå
som dagen er grå

som snøen er grå
i veikanten.

men der skinner
en gul varm stripe
av urin

Når himmelen trenger ro

Konturløse møter i
kaldt vinterlys.
Landskapets munnkruv,
i lag på lag.

Hysj-på-dere,
demper himmelen
jorden. Så lett.
Så hvitt.