I dag var det vinter igjen. Kaldt og kulde. Sola var bare som en blass eggeplomme på en blå vegg. Vinden hadde kalde hvite fingre. Det kom frost i skjegget og koldbrann på øra.

Kaldtere enn på lenge!, hakket tennene mine. Kaldtere.

Men et sted midt i minus og svevende hvite partikler, varmer det fra en annen kilde. En fargeløs og usynlig kìlde. Det er vanskelig å si hvor den kommer fra. Men den varmer. Uten tvil. For den gjør sånn at jeg slutter tidlig på jobb. Og den gjør sånn at jeg slipper å gå på jobb i morra. Den gjør også sånn at jeg kan ta en øl med god samvittighet. Åssen den gjør det, er ikke så viktig. Så lenge den gjør det, om og om igjen. Gjør det fredagen må gjøre, og varme litt på en kald dag.

Bussen gjør et byks og inn på veien svinger sjåføren den kapteinen av skuta og snart er vi mange ombord. Store og små, trøtte og gamle. Dingler med hodene våre i takt med asfaltdønningene. Kampropet vårt er gjesp.

Langs med veien vokser krokkuser nå i gult og hvitt og lilla. Tenk at noe med så sterke farger kan gro fram fra den brunvissne grøftekanten. Det må være noe under overflata vi ikke ser.

Jeg ser endestasjonen. Og uten å nøle, går jeg av og gjør plass til nye passasjerer.

I dag stod sola på skrå nedover fjellsia på motsatt sie av der jeg sykler. Nå er det bare et lite tidsspørsmål om når jeg får sola i øya på vei til jobb. Gode greier. Supre ting og velstand-fornemmelse.

Æh ja. Håh og ha. Frosten ligger visst på markene. Hvite tynne ting. Sola trenger nok litt tid på seg, for å varme opp komfyren Bergen til 225 grader. For å få stekt fiskegratengen som skal stå i 40-45minutter.

Punktum

god tur/retur

nå må jeg se å få skrevet noe på bloggen igjen, sa jeg til meg sjøl. og jeg la til at, hey du, se å la det bli litt nivå på det der du har tenkt å skrive og! vel. jeg er kommet i havn på mitt første krav til meg sjøl, men vi får se med det neste.

her sitter jeg. det er onsdag kveld. knekkebrødet holder meg med selskap med sitt lune knas og greddosten nynner på en feit folkevise. joda, vi koser oss.

for å være helt ærlig, har jeg en liten ingrediens til her. som selskap. og ikke en ubetydelig en heller. det er ikke oregano eller hvitløk. det kunne ha vært det. det er spotify. det nye nye, og musikkverdens svar på FN,UNESCO,RØDE KORS,KIRKENS NØDHJELP,UNISEF og LEGER UTEN GRENSER - det handler om det som er godt. Redningen, trøsten, håpet. Hver dag med Spotify er som bistandsmidler til en sultefora musikkelsker. Bærekraftig utvikling og alt det der.

tilbake i menneskenes leveverden. sanseverden. jeg kjenner jeg er trøtt i øya. lufta flyter jevnt, inn og ut av nesa mi. skulderene synker litt ned. tankene flasser av til ingenting, og hodet blir tomt. kvelden har tatt bolig i kroppen og natten står fortøyd ved midnatt, klar til å ta meg med. nå skal jeg bare pusse tenna, så drar jeg.

jeg ønsker alle god reise inn i torsdag.

vinterferie

et aldri så lite innlegg, her, midt i vinterferien min, midt på natten, så stille og mørkt som bare natten klarer å gjøre alt.

vinterferie er ikke oppskrytt. mange ting er oppskrytt. vinterferie er ikke en av disse tingene.

knekkebrød er heller ikke oppsrytt.

akkurat så mye, klarte jeg å skrive. nå skal jeg sove.