så satt jeg her. i mitt eget hus. jeg finner meg altså her. i mitt eget hus. jeg lever her. i mitt eget hus. jeg hviler kroppen min i en myk stol. her i mitt eget hus. min egen kropp. jeg bor i min egen kropp. akkurat som jeg bor i mitt eget hus. og akkurat som jeg kan oppsøke rom i mitt eget hus, kan jeg oppsøke rom i min egen kropp. når befant jeg meg sist i det lille rommet i kjelleren, som er stua fullt av ting til taket? når var jeg sist bak kneet? kjente hvordan det føles å være i rommet bak kneet. eller i ankelen? kan jeg huske sist jeg tok meg god tid, og kjente etter hvordan det står til i ankelen? det er nok lenge siden. når jeg tenker etter, så er kroppen min et ganske ubebodd sted. det meste foregår i hodet. og i magen. akkurat som jeg har mitt rom, og jeg har mitt kjøkken. selvsagt går jeg og på do, men det er ikke så mange ganger til dagen. akkurat nå bestemmer jeg meg for å bo mer i min egen kropp. og nå kjenner jeg hvordan det er å bo litt i venstre pekefinger, like under neglen. et fint sted å være faktisk