der satt jeg på den fine musikken jeg hører på om dagen og det er ikke noe stopp her i skrivingen jeg skriver bare for å skrive en kjapp blogg før jeg tar kevlden og tiden strekker ikke til lenger jeg har for liten tid i livet er for kort og tiden strekker ikke til for jeg må sove jeg må jobbe jeg må rekke å rekke alt jeg skal rekke og bloggen fryser til is bak tiden som er for knapp og kald og skuldrene mine stivner til og sterngen som strekker seg fra nakken og opp fram i tinningen den strammer så innimari jeg har vondt i hodet og tiden er for knapp det er for liten tid tiden strekker ikke til og dcerfor skriver jeg så fort at feil kan jeg ikke ta meg tid til å rett det er rett og slett ikke tiden strekker ikke til og nå må jeg ta meg en dusj for jeg nesten rekker å legge meg for å komme for seint i søvn og stå til å akkurat komme for sein til resten av livet
mitt
3 kommentarer:
velkommen tilbake fra bloggferie! For en heseblesende start...du gisper etter tid som en fisk på land spreller etter å synke ned i vannet igjen. tiden er ikke for liten, den strekker seg jo herfra til eh..evigheten. det er gjøremålene som er for store til at du får presset dem inn i den lille tiden du har gitt dem :) Har du prøvd å utvide tiden? Eventuelt kan du prøve å krympe alt du prøver å gjøre? hokuspokus simsalabim
jeg skulle nok utvidet tiden. lagt den i bløt og strukket dens hver bidige fibersekund. akkurat som jeg en gang, jeg var på telttur, hadde våte sokker, og for å gjøre en av dem tørre, slo den mot en stein. sokken blei nesten en meter lang.
glitrende analogi! ;)
Legg inn en kommentar