Jeg setter meg inn i bilen. Det er frost på innsia av ruta. Jeg setter nøkkelen i tenninga, og vrir om. Bilen durer. Jeg varmer fingrene mine med munnen. Forstår at det vil ta lang tid, før bilen er varm nok til å smelte frosten på innsia av ruta. Jeg skraper frosten av med en is-skrape. Frosten bytter gradvis plass fra ruta og over på meg. Til slutt er jeg dekket, av et tynt lag frost. Og jeg fryser.
Men egentlig fryser jeg ikke. Og jeg sitter heller ikke i en bil. Jeg sitter på en stol, med en blyant i hånden. Det ligger et papir på pulten og jeg skriver. At jeg fryser. Selv om her, har jeg til og med en kopp varm te. Når jeg løfter den, brenner jeg meg på fingrene. Jeg lurer på om jeg egentlig skulle ønske jeg satt i bilen. Hvor hadde jeg kjørt?
Vanskelig å si. Men jeg ser for meg det kunne ha vært ut til der, det ikke ligger land foran utsikten til havet. Kanskje hadde jeg med meg en blyant og et stykke papir. Da kunne jeg skrevet om det å sitte på en stol, med en blyant i hånden og et stykke papir på en pult og skrive. Kanskje hadde jeg til og med, en kopp varm te foran meg.
Men jeg bare lurer deg. For det er egentlig her jeg sitter. I bilen, ned mot sjøen, med utsikt mot havet. Jeg ser på bølgene som dytter seg inn mot land. Og jeg skriver. Om å sitte et helt annet sted og skrive. Jeg reiser meg opp og tar koppen med, for å lage mer te.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar