og hunden var alltid med
på disse kveldsturene
og alltid den samme jakka
og alltid den samme følelsen;
ikke håpløshet,
heller ikke glede
men noe fra et sted
pakket inn i gips
stivnet til for lenge siden
da kroppen ikke ville mer
og han hadde brutt sammen
knekt
den gangen han bestemte seg for
at det aldri skulle skje igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar