OM Å SKRIVE DÅRLIG

om å være fanget av å være flink. jeg er

fanget av å være flink. flink

som om det er noe å strekke seg etter.

flink og god og riktig og bra flott

dårlig og elendig er viktig å unngå 

kom igjen 

skriv dårlig skriv

kom igjen skriv elendig skriv

noe ingen liker 

ikke være redd for å skrive dårlig

men selv om jeg skriver en tekst om å skrive dårlig

prøver jeg få den bra

jeg er ikke flink til å være dårlig

det er for lett å prøve å være flink

hvem er jeg flink for

? 

blir det dårli me skrive feil i teksten ?

eller når teksten lyser av å forsøke

uten å få til ?

når leseren gjennomskuer den som skriver?

når teksten blir lang og kjedelig? 

når ordene er de samme og og om igjen? og om igjen.

at ordene kommer forutsigbart på en rekke? katt

eller når tonen i teksten ikke stemmer med stemningen

til den som leser?

jeg tror dette ble en ganske dårlig tekst

klarer jeg poste den

har jeg allikevel laget en tekst som er 

viktig

OM Å UTSETTE

ja 

jeg utsetter.jeg

lar være til etterpå til

snart til om en liten stund.skal 

bare drikke denne koppen med te 

først 

det finnes en disharmoni

et sted mellom det jeg tenker

og det jeg føler.jeg 

tenker å gjøre, men gjør ikke

fordi jeg ikke føler 

for å gjøre det.jeg

føler for å lage en ny kopp te. og

skrive en blogg på klekkmais

OM Å TENKE PÅ TANKENE SOM KOM EN STILLE SØNDAG

så bare en liten tekst en

helt vanlig søndag ettermiddag. 

da jeg la meg ned for å slappe av

var det formiddag. plutselig var det blitt

ettermiddag. jeg har ikke spist middag. ikke

har jeg gjort noe annet heller. bare ligget

stille

hørt på musikk

tenkt videre på tankene som dukket opp i hodet

jeg likte

for eksempel på bursdagen jeg hadde

i går. tankene som bilder, glimt, små fraser av

ord, latter, og drikking. en god del drikking.

og musikk. mye musikk. ja 

det var gode tanker å tenke på 

EN BURSDAGSMARKØR

ja den ruller og 
den går og den 
triller avgårde
ikke mulig å gjøre noe med 
det


snart forsvinner det ene 
snart det andre 
sekundet


sekunder
minutt
brødskiver med syltetøy
timer
dagslyset og 
dager 
diverse årstider, høytider, snø
år
sår
årgangsvin
og det naivet; jeg skal jo leve for alltid.


om 49 minutter blir jeg offisielt 30 år
mange vil si; det er jo ingen alder!
det er 30 år mer enn ingenting
det er 30 år mindre til 
for alltid

KJØLFORELSE

forkjøla 
forsnøvla 
fortuklet inn i snytepapir som jeg
pakker ned i lomma, og der 
ligger det i sin klamme snuekLump 
til nyse-riene igjen spruter om seg
med basiller og buseriller jeg
pakker ned i lomma 
den klamme klumpen forskjølelse 
håper jeg fort slipper
taket 

PULSEN PÅ EN FREDAGSKVELD

å vi prater og praier ord i vinden over en lav 

skor oss med så mange flott uttrykk som velartikulert og 

sofistikert og i dansen, den store dansen, vi snubler

i grafemene l p r e g v i og punktumet stopper oss 

ikke er bare en døreterskel 

gjennom en ny dør inn til andre meningsfulle betydningsløse

spektakulært livløse konstruksjoner av en sammensatt verden vi puster i. se

jeg står på to bein og vaier 

en meter og åttifire over jorden og tar lange steg

på den svakt krummede kloden vi bor på 

sammen skal vi leve og sammen skal vi prate døden bort bak en stubbe. se

vi lever jo for alltid. vi lever jo for alltid. vi 

som lever for alltid og har uendelig med ord og tiden strekker jo alltid til

for oss som venter. og se

som vi drysser bort for alltid. smuldrer opp mellom ordene og blir

sporløse avtrykk i hendene vi holder fast i. hold

ikke slipp! ikke la gå for alltid ikke la gå men hold

hold hold hør! på alle ordene mine mens jeg snakker så

lenge ordene forteller meg jeg er

jeg er, sier ordene

ja, du er, sier ordene

er jeg fortsatt?

ja, du er

fortsatt?

ja, fortsatt. og nå?

nå?

nå?

også nå?

det er fint å sitte en natt og være et menneske på en stol

som kjenner verdensrommet true og nattbordslampa trøste

puste kald luft inn

og varm luft ut

nookie nookie..se den to ganger

1. SEPTEMBER

men tidlig høst er ikke så ille. søtmild og rolig.

ØREBØLGEBRUS

her sitter jeg og skriver og musikken preller inn i øret, som ørsmå bølger på en sandstrand. pysj...pysj...pysj...pysj...pysj...takterisk omigjen smørende på fjæras rullesteiner forglattende og polerende på det skarpe og kvasse. 

høsten ligger i eimen fra vindustrekken. i den stumme brisen, som lukter svakt fra peisen til naboen. men bladene henger der fortsatt.og  eplene er ikke helt modne. av og til trenger jeg heller ikke jakke. for det er fortsatt sommer. og  høsten skal passe seg for å pirke bladene av trærne, gjøre gresset gult, eller sende trekkfuglene avgårde. for da.

TIDEN STREKKER IKKE TIL TIDEN TREKKER IKKE TIL TID

der satt jeg på den fine musikken jeg hører på om dagen og det er ikke noe stopp her i skrivingen jeg skriver bare for å skrive en kjapp blogg før jeg tar kevlden og tiden strekker ikke til lenger jeg har for liten tid i livet er for kort og tiden strekker ikke til for jeg må sove jeg må jobbe jeg må rekke å rekke alt jeg skal rekke og bloggen fryser til is bak tiden som er for knapp og kald og skuldrene mine stivner til og sterngen som strekker seg fra nakken og opp fram i tinningen den strammer så innimari jeg har vondt i hodet og tiden er for knapp det er for liten tid tiden strekker ikke til og dcerfor skriver jeg så fort at feil kan jeg ikke ta meg tid til å rett det er rett og slett ikke tiden strekker ikke til og nå må jeg ta meg en dusj for jeg nesten rekker å legge meg for å komme for seint i søvn og stå til å akkurat komme for sein til resten av livet
mitt