3-iron / Tomme hus

Etter en suksess på BIFF med den japanske filmen Harmonica, fikk jeg igjen smaken for hva film kan gjøre. Gjøre for for, hva skal jeg si, hele mitt vesen. Jeg satt igjen, lettere traumatisert, med sår på sjela. Filmen var dypt tragisk. Og hadde jeg sett filmen aleine, ville jeg bestilt en psykologitime for å få bearbeidet traumet. Men etter god bearbeidelse av inntrykkene på vei hjem, satt jeg heller igjen med et ønske å se mer film. Så jeg startet et abbonement på MUBI.

En ung gutt bryter seg inn i ferietomme hus og lever som om han bodde der selv. Rydder opp, vasker klærne til dem som bor der og reparerer stereoanlegg og klokker som er sluttet å virke. Når eierene kommer hjem merker de lite av at det har vært en innbruds"tyv" i huset.

I et av husa, kommer han over en taus dame som viser seg å bli tryrannisert av mannen sin. Hun rømmer etter hvert med hoverdpersonen og de reiser sammen og bor i ferieforlatte leiligheter.

De sier aldri et ord til hverandre. Utvikler taust sterke bånd. Men komplikasjoner oppstår, og den tyraniserende mannen gir ikke lett slipp på kona si. Filmen utvikler etter hvert en magisk aura og sammen med musikken til Natascha Atlas veves vi inn i en følelse av at kjærligheten overvinner alt, er verdt alt.

Slangen biter seg ikke i halen fordi det er godt

Håpet om å finne fred,
blir næret av angsten
for det samme.

Etter overraskende mange dager med sol

Etter overraskende mange dager med sol,
kom regnet svevende på en sky,
og gjorde det langt letter for meg
endelig få gjort forefallende husarbeid.

Dette er første posteringen i år. Det skulle gå nesten syv måneder før jeg klare løfte fingrene opp på tastaturet, klemme de få tankene mine gjennom sila som skiller gode fra ikke like gode ord, og til slutt instruere fingrene til trykke ut resultatet.

Kanskje det er lavtrykket, eller noe helt annet, men kroppen min vil aller helst bare sitte stille i dag. Selv ikke koppen med kaffi klarte løfte meg opp fra tilbakelent til aktivt gir. Men så er ikke koppen helt tom heller, så håpet hviler i den svarte væska.

blyanten

Lang og slank, svart og mystisk ligger den der.
2B. 2 Bløt. Sekskantet. Spiss i den ene enden og butt i den andre.
Strekker seg på bordet.
Strekker seg mot noe å tegne, noe å skrive.
Blyanten etterlater et stoff på papiret, som
gjør det mulig for meg å se mine egne tanker.
Gjør det mulig å se mine bevegelser med hånden.
Blyanten ligger der og venter.

fremskutt søvn

hver gang jeg drikker kaffi
for seint på kvelden
ender det opp i
at natta blir skrekkelig svart
før de klistra øya på dataskjermen
får synke inn i en
deilig drømmepøl av hvile

nytt år ny musikkspilleliste

med et nytt år kommer muligheter. nye muligheter. noe nytt. leiligheten ryddes, alt innerst i kjøleskapet kastes, papiavfallslasset kastes (endelig) og kanskje gir man en klipper muligheten til å gjøre seg flid med en ny sveis for nyåret. men i alt dette, nye, mulighetene, er det kanskje også viktig å skaffe seg en ny musikkspilleliste. ny musikk for et nytt år. musikk med håp i seg. med et hint av vår i seg. påfyll av energi, til å fortsatt klare å komme seg opp av senga om morran. musikk - som holder liv i de lyse tankene.

dette er min liste:

Det blir et bra år. 2014

Multimedia message

Badeshortsen strekker seg
 ut til lange bukser.
T-skjorta blir dekket
av genser og jakke.
Hånden holder paraplyen.
Eplene faller til bakken.
Bladene visner og tankene
mørkner. Høsten har sovet lenge,
men er ikke uthvilt - blir aldri uthvilt.
Alt den tar i, blir livløst.
Selv sola orker mindre, når høsten
bor i verden. Fuglene flykter
og bjørnen lukker seg inne.

kroppen lengter
etter varm hud
lengter
etter en annen kropps
lukt
lengter
etter en fast hånds
gripetak

kroppen hvisker
bak munnen
bak øyne
bak alle små
og store bevegelser
hold meg
fast

Kort sagt

Biter meg i fingeren og sjekker jeg er våken. Sitter på bussen og ser en våt verden gjennom et duggete vindu. Det var det som skulle bli sagt.

dagsformtesten

Ser du et smil
i munnvikene
på det første menneske du møter
på vei til jobb

da blir det en bra
dag