en ørliten kilende spire pirker seg fram for tuppen av inngangen til høyre nesebor . en perlende dråpe samler sin hær . og akkurat da volumet strekker til, for vippe over kanten, og fosse nedover overleppa, snur jeg ansiktet mot vinduet på bussen(for å late som det plutselig var noe interessant å se på utsiden vi kjører forbi),og kjapt løfter jeg fingeren opp for å avverge en bølge av tynn salt væske skylle innover/nedover barte-bukta, samler det jeg klarer(på en relativ kort finger(men litt av hånden er det også lov å bruke)), før jeg plutselig må klø meg på låret for å tørke av meg på fingeren(og deler av hånda). jeg tenker litt
:faen, for at jeg ikke har et lite stykke papir i lomma - før det pirker seg fram en ørliten kilende spire til
1 kommentar:
Deilig
Legg inn en kommentar