E N deilig l i t e n sommer P A U S E . . .

Søndag. Og regnet faller igjen ned fra himmelen. Så det lukter godt. Kaldere, uten å være kaldt er det blitt. Alt har roet seg ned. Fuglene hviler strupene. Humlene slumrer under bladene til et pummetre. Luktene er rundere og alle sine øyne kan slappe av, og slipper å myse mer.

Alle som er solbrente kan pleie sin søte svie bak blafrende gardiner ut mot hagen. Og alle som har eksamen, finner igjen roen på lesesalene.

Sommeren er en symfoni. Regnet er et pausetegn.

Jeg bruker tiden til å tegne selvportrett.