løpe med hodet først, og bryte mot den harde overflata.
jeg er ikke redd, sier jeg til meg selv.
jeg er ikke redd, for å knuse skallen.
så her løper jeg, mot muren.
har det skjedd noe? la meg føle etter....
ikke særlig. tror ikke jeg kom gjennom.
en gang til.
her løper jeg.
jeg tror det skjedde noe der. noe brast.
men var det muren? eller hodet mitt?
sitter og ser ut på regnet som
ender reisen sin i en dam, eller i en
busk uten blader, eller i det gule
gresset som er like livløst
som skikkelig livløst gress. og jeg
er plutselig ikke sikker på om det
jeg ser, er uten for meg. kanskje
øynene fikk en 180 graders forskyvning
i krakket med muren, og plutselig
er det jeg ser, innsiden av mitt eget hode.
brunt. gult. grått og regn.
men så ser
jeg barn som løper opp en trapp. så
da begynner jeg å tvile på at det er innsiden
jeg ser. for når jeg ser ned, ser jeg genseren min,
og ola-buksa lenger ned.
en tam cola står på pulten. nesten like
tam som en cola som er skikkelig
tam. og over det hele og alt ligger smuler
etter knekkebrød. verdens mest ugunstige
ting å spise ved en bærbar maskin. enda mer
ugunstig enn skikkelig ugunstinge andre ting.
nå er jeg sikker. det var muren som brast.
håper jeg og vil jo vise seg.
6 kommentarer:
Skikkelig er eit bra ord. Minst like bra som mange andre ord. Minst like bra som eit ord som er skrekkeleg bra.
Godt det var muren, men holder hodet? Må hodet festes bedre på en annen plass?
Skalleknusing og murbryting og regnværsdag på innsiden av pannebrasken...en vanlig dag i det norske skolevesen kan visst være ganske ville saker? Da er en tam cola god å ha, tenker jeg.
Endt opp med å gjøre noe bra, eller ble vondt verre?
Spisset noen blyanter i det siste, forresten? ;)
på grunn av mangel på svar og oppfølgingspost, tror jeg vi kommentarskrivere kan konkludere med at det ikke var muren, men pannen som brast.
Som et lite BY THE WAY:
Familien, ser du linker til en blogg, men det ikke ann å komme innpå den. Står noe om at den ikke er gjort offentlig. Hepp!
Beklager seine svar og lite aktivitet. Satser på at hodet er på plass igjen nå, og at det business as usual. Håper jeg skikkelig.
Legg inn en kommentar