I dag var det vinter igjen. Kaldt og kulde. Sola var bare som en blass eggeplomme på en blå vegg. Vinden hadde kalde hvite fingre. Det kom frost i skjegget og koldbrann på øra.

Kaldtere enn på lenge!, hakket tennene mine. Kaldtere.

Men et sted midt i minus og svevende hvite partikler, varmer det fra en annen kilde. En fargeløs og usynlig kìlde. Det er vanskelig å si hvor den kommer fra. Men den varmer. Uten tvil. For den gjør sånn at jeg slutter tidlig på jobb. Og den gjør sånn at jeg slipper å gå på jobb i morra. Den gjør også sånn at jeg kan ta en øl med god samvittighet. Åssen den gjør det, er ikke så viktig. Så lenge den gjør det, om og om igjen. Gjør det fredagen må gjøre, og varme litt på en kald dag.