Så var vi her. Ikke helt der vi skal, men her på en kai på isane. Et øde sted på en øde plass i intet. Og der var vi ombord på ferga, og vips var vi på veien igjen. Bare nå uten blogger bak rattet. For første gang på ni timer og 450 kilometer.
Norge på langs med sola inn fra øst i nedgang, er bra saker. Fjorden ligger blank og det gnistrer hvitt fra fjerne tinder. Det hviler en nasjonalromantisk stemning over hele bildet. Det eneste vi mangler, er en brudeferd fra gamledager.
Stemningen i bilen er god. Drømmen om bølgene er ikke fjern. Stadt suser i det fjerne og klapringen fra rastløse surfebrett er lyden vi kjører etter!
2 kommentarer:
nasjonalromantikk og greier, vakkert, vakkert. det eneste jeg undrer meg litt over er den sola som er i nedgang i øst... sola går vanligvis ned i vest, men kanskje sola var litt trøtt den dagen og bestemte seg for å snu og legge seg igjen like etter den hadde stått opp? * * *
oida, jaggu. det har du rett i. tror sola var litt trøtt...
Legg inn en kommentar