temperaturensynker

Oi nå blei det

kaldt. Plutselig som helt

ut av det,

blå var fingrene

mine, da jeg

parkerte sykkelen.

Jeg skjelver på

bussen på

hendene mine. Høsten er blitt

kald på beina mine og.

hoa

kultur er reproduksjon.

eller gjenbruk av gamle biter om du vil.

satt sammen til en kollage.

i en kultur som er som et ulagt pusslespill av meninger og inntrykk, finner vi det gjerne tilfredstillende når brikkene blir til noe meningsfylt.

denne mannen Kutiman bruker tilgangen på uttrykksmangfold til å lage kunst. og det blir stilig. han tar korte youtube-kipp og mikser dem sammen til musikk. han har en engen side der han presenterer prosjektet sitt og har flere smakebiter på biter som er blitt til musikk.

s ø n d a g s t o g e t g å r

Søndagstoget ruller avgårde gjennom rein over landskapet. Jeg sitter i stolen og tror turen vil ta fram til middag før første stopp. Da vil toget stoppe på stasjonen Kjøkkenet, for de som trenger litt mat. Så går toget videre.

Her sitter jeg i stolen og ser ut av vinduet der søndagstoget ruller avgårde gjennom tåke, og vinden som pusler med høstgule blader på kloke trær. De kloke trærne som vet hva vi har i vente. Og som har slurpet i seg den utadvente grønne gleden fra tusen blader, for å lagre den under huden, bak barken. Sånn blir de kloke trærne innadvendte og stille med vinteren. Da blir de kloke trærne tankefulle.

Søndagstoget ruller videre, jeg sitter i den gode stolen min, klokka er 14.50.

Busser er som blod. Transporterer legemer, flest hvite men også andre farger, fra stasjon til stasjon. For at legemene skal gjøre jobben sin.

Hvor mange legemer som tar bussen i en by, sier noe om byens kondisjon. Tilstanden i bergen ser bra ut. Men den kan sikkert bli bedre. Med høydetrening for eksempel.

Ellers er det høst og hoste blandt mange snue også fra trær.

Jeg har forstått at billettkontroller på buss ikke er så uvanlig for de fleste.

ja

Det er tilsynelatende ingen ting å skrive om. Ikke uten å bli selvfokusert og klage over ryggen som er stiv som en rygg som er stiv som en stokk. Jeg hadde ikke tenkt å nevne den smertelige ryggen min, så jeg lar være. Ryggen skal få være vond i fred.

Nå kjører jeg gjennom en tunnell. Dagen er i startgropa. Baktung. Vanskelig å reise seg. Og ryggen er vond.

Men så ble alt fabelaktig! Det kom to vektere på, på bussen. De var billettkontrollører. Det stakk i magen, for hadde jeg billett? Ja. Heldigvis. Jeg hadde jo månedskort.

Billettkontrollører er bare sånn du hører om i eventyr og sagn. Jeg trodde egentlig ikke de var på ekte. For etter 10 år ca daglig med buss, hadde jeg ikke møtt en. Ikke før i dag. De var på ekte.

selv om regnet faller nedover

Dagen er på, skrudd og alt er over styr vått. Vanndammene kommer ferdigfyldte ned fra himmelen. Plask. Og ryggen er vond av strekk. Men jeg tror streken i ansiktet lager en bue som peker oppover. Jeg tror dagen blir god
.

flekker

Enkelte ting er vanskelig og blir ikke enklere med trening. Som å ikke lage tannkrenflekker på speilet under tannpuss.

I dag er det skikkelig høst. Vinden er som en tannkost. Rensker trærne for blader. Regnet er tannkrem. Det er dråpeflekker på bussruta til rutebussen. Det er vanskelig å ikke tenke på våren.

Men jeg liker den litt. Høsten. Med regn og vind i hytt og pine. Det er kaldere ute,men varmere inne. Når vinteren kommer, er alt så reint. Så bladløst og klar for den lange søvnen
.

Asfalten ligger rulla ut på veien vi kjører på. Valsa flat av en dampveivals. Må tåle tusen tonn i døgnet minst. Og ekle små tyggisklyser, som er skotråkka flate.

Av alle ting i hele verden, er det søvn jeg trenger mest. God tykk søt søvn. Som en jordbærmilkshake. Med glede skulle jeg betale 200 kroner pr hectominutt, i løsvekt.

Vi synker

Vi synker.
Synker. Synker. Synker. Stille

klare øyeblikk, kan du se

det selv. En

krombøyd bevegelse mot jorda, sikkert

som den lille

viseren.

oss og de andre

Jeg er lite kjent for å referere til så mye stoff utenfor mitt eget univers. Men i dag fant jeg et sitat som fortjener sin plass her. Sitatet skal være fra en romforsker som er knyttet til det europeiske romforskningsmiljøet, og er på jakt etter andre planeter i rommet som er av fast materie. Ikke gass og slike ting. Men av stein for eksempel. De har nå funnet den første faste planeten utenfor vårt solsystem, og er svært optimistiske i forhold til tema liv på andre planer. Forskeren sier:

"Det blir stadig tydeligere at vi lever i et overbefolket univers."

Les mer på Dyade.no

Glad som en struts gikk jeg på bussen for å fornye busskortet mitt. Nå var jeg jo student blitt, og ville få det kraftig nedsatt. Jeg gikk inn i bussen og sa -periodekort student. Sjåføren sa - då må du ha periodekort for studeter. Det er eit lysare kort. Mitt kort var mørkeblått. Han sa videre - du må gå på stasjonen og få eit såsleis kort. Så da endte det med at jeg måtte betale dobbel pris for periodekortet. Men bare denne måneden, tenkte jeg for meg selv.

som en bedøvelse i sjela

Det var ikke det, at jeg ikke kunne ta den bussen. Jeg hadde kommet meg fram, med den og. Men da jeg forstod at det var feil buss, gikk hodet i spinn, og jeg måtte av i en fei. Fordi den bussen ikke er en del av rutinen min hver morran. Ingenting mer viktig for meg på morran, enn morgenrutinen. Det er den jeg kan takke for at jeg klarer slepe meg ut av senga klokka 0615 hver dag. Ut i kulda og ut i regnet, uten å gi opp det hele.

Å bryte rutinen, er som å stikke en strikkepinn gjennom magen. Du ønsker ikke å lage et nytt hull hver dag. Men heller bruke det samme hullet som dagene før. For motstanden minker for dag. Da jeg forstod at jeg var på feil buss, kunne jeg kjenne strikkepinnen mot magen på et ukjent sted. Men her på den riktige bussen, er det godt og varmt og behagelig.

Rutiner har hjulpet mennesker å overleve siden tidenes morgen. Den er en av våre beste strategier for å hanskes med en overveldende verden. Den er som lokalbedøvelse og gjør området rundt opplevelsen nummen. Den riktige bussen er en viktig sprøyte med bedøvelse hver morgen.

høster en hjerne

på bakken

moden

treet i hodet

Folket har talt. Det ble rødtgrønt flertall. Prima.

Bussen kjører sin gang. Gjennom byen, så over broen, gjennom en tunnell og over et fjell.

Bussen er varm og vanntett. Ikke alltid presis, men lett å tilgi.

For en uinspirert morgen. Jeg klarer knapt å holde fast i hvem jeg er. Så trøtt er jeg. Det er nesten som om jeg ikke eksisterer. Natten gav knapt en tanke å høste. Men kaffi er kunstgjødsel når jeg drikker det blir bedre.

Valg! du skal velge for det er din plikt! likt kildesortering er for å redde jorda skal du velge! for å redde framtida. Vel. Jeg har ennå ikke stemt ikke bestemt meg. Ikke tatt valget. Så det må bli en tenkningens dag. En dag i boksen. Og har jeg flaks stemmer jeg på det riktige partiet. GOdt valg!

09.09.09

null ni null ni null ni. Dagen er akkurat innledet med en sykkeltur til bussen. Trafikklyset står som en rød sol og vi venter. På grønt vær før vi kjører. Mennesker går med hendene som en nedslått paraply. Ingen ser ut til å gjøre et særlig stort nummer utav dagens dato. Null ni null ni null ni. Er det noen, som i det hele tatt tenker på at vi aldri får se tre nitall aleine igjen? Aldri! Eller jo. Om hundre år! Tenk litt på det. Kanskje det er dagen å slutte med en uvane? Eller starte med noe nytt? Null ni null ni null ni.

Når bussen ikke kommer. Når bussen er for sein. Da er det kjedelig å vente på bussen da. Men til slutt så kommer den. Og du har lyst å komme med en bemerkning til sjåføren, men du lar være, tenker drit i det, bussen er her jo. Sjåføren har gjerne en like god grunn til å være forsein som du har, når du kommer på jobben.

H1n1

Det skal ikke mer enn et kraftig nys før assosiasjonene starter kretse rundt influensa og griser. Kan jeg ha fanget? Blir jeg liggende en uke nå? Oi,jeg glemte å nyse i armkroken. Har jeg smitta hele bussen nå? Hvor mye er min skyld om noen jeg smitter dør? Uaksomt drap for ikke å ha nyst i armkroken?

Men antagelig var det bare en lett forkjølelse som gav lyd fra seg. Og den gjør ikke mange busspassasjerer fortred.

I dag er høsten her med hele seg. I vindkast og yreregn. I grå lave skyer og mismodige ansikter. I tyngdekraften som luter alt levende i en bue mot jorden. Smiler du i dag, vil folk mistenkeliggjøre deg, og ta deg for å være på lag med høsten og smitte svineinfluensa i skjul. Se så lite jeg smiler!

en ny dag klar

lørdagskveld og på kino med inglorious bastards som, vel,
var ok. det var ok å ha en rolig lørdagskveld. det skal bli
ok, i morra, når jeg våkner. jeg skal tenke
- ok. jeg føler meg fin. det er ok, det.

langsomt er dagen snudd på
hodet, som i en sånn liten halvkule med vann du
rister på og så
ser det ut som om det snør der inne
i det lille landskapet i miniatyr. sånn

er dagen langsomt snudd på
hodet og nattstøv virvlet opp i
vår lille halvkule
på jorden. hold deg helt
i ro og sov. så
vil du våkne til
en ny dag klar
igjen

Røyk og en glede

I dag er himmelen blå og

det står en mann han venter på en buss.

Tenner seg en røyk

trekker inn holder inne

blåser ut. Røyken stiger

rolig skifter form forsvinner

sakte. Det går et lykkelig drag over ansiktet til

mannen trekker inn igjen.

høstpust

Treet står der er godt plantet i jorda puster med bladene. Som et lite aveolenettverk blandt byens trær som lunger. Når høsten tar bladene holder byen pusten det blir så stille.

heltenkelthøst

Så blei det høst på kalenderen. I lufta har det vært høst en god uke allerede. Høst. Høsten drypper fra takrenna. Høsten faller fra trærne. Høsten står som lyktestolper i kvelden og viser hvor mye det regner. Høsten er vindusviskervals og søledamplask.