Her sitter jeg i stolen og ser ut av vinduet der søndagstoget ruller avgårde gjennom tåke, og vinden som pusler med høstgule blader på kloke trær. De kloke trærne som vet hva vi har i vente. Og som har slurpet i seg den utadvente grønne gleden fra tusen blader, for å lagre den under huden, bak barken. Sånn blir de kloke trærne innadvendte og stille med vinteren. Da blir de kloke trærne tankefulle.
Søndagstoget ruller videre, jeg sitter i den gode stolen min, klokka er 14.50.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar