Det er tilsynelatende ingen ting å skrive om. Ikke uten å bli selvfokusert og klage over ryggen som er stiv som en rygg som er stiv som en stokk. Jeg hadde ikke tenkt å nevne den smertelige ryggen min, så jeg lar være. Ryggen skal få være vond i fred.
Nå kjører jeg gjennom en tunnell. Dagen er i startgropa. Baktung. Vanskelig å reise seg. Og ryggen er vond.
Men så ble alt fabelaktig! Det kom to vektere på, på bussen. De var billettkontrollører. Det stakk i magen, for hadde jeg billett? Ja. Heldigvis. Jeg hadde jo månedskort.
Billettkontrollører er bare sånn du hører om i eventyr og sagn. Jeg trodde egentlig ikke de var på ekte. For etter 10 år ca daglig med buss, hadde jeg ikke møtt en. Ikke før i dag. De var på ekte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar