Blanke ark. Blank asfalt. Nå er den skumle tia på sykkel til bussen kommet. Jeg vet aldri helt hvordan underlaget er, når jeg tråkker meg utpå. Blanke ark mot mulig blank asfalt.

Blanke tanker. Tanker som er gjennomsiktige. Og selv om jordkloden snurrer rundt uten lyd, i et stort rom av ingenting, er tankene mine bare såpebobler som snurrer rundt uten lyd, i et stort rom av ingenting. Ingenting? tenker du. Fantasien er ingenting i uendelig utstrekning. Det er så mye liv på andre planeter som du selv tenker deg. Fantasien er verdensrommet. Og verdensrommet er fantasien. Jordkloden er en tanke.