fredag, januar 08, 2010
Ikke langt unna
Med snø ligger barndommen ikke langt unna. Et akebrett er alt som skal til, og på vei opp bakken der akebrettet treffer bakbeinet hele tida -fordi snora til akebrettet er for kort- fyller minnene meg og rensker meg for alder. Når jeg endelig sitter på toppen av bakken, er jeg syv år igjen. Alt annet slutter å eksistere. Bare bakken står tilbake, og jeg på et akebrett nedover den. Det spruter snø.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Dette var gode minne i eit nøtteskal! Du burde samle og gje ut skildringane dine. Eg er fyrste mann i kø! Det er forrsten merkeleg at snora på akebrettet aldri var lang nok. På samtlege akebrett. Er det slik i dag òg, tru?
Hjartleg god helg - og god tur ned bakken :D
Stor nyttårsklem!
Hei der! Takk for fin kommentar. Satser på å gi ut min Samlede verker innen våren 2042. Men skulle datamaskinen gi meg problemer underveis, kan det fort bli ut på høsten.
God helg og nytt godt år til deg og!
Legg inn en kommentar