vinduet står halvåpent jeg har tskjorte
på og kjenner de milde bølgene
av sommermoden luft
som trekker inn mot kroppen min på huden opp i nesa får tankene til å
leve lager leven i minner sanselige minner lagret
i porer i huden i knærne grønne av grønske skorper
på albuer, myggstikk-kløe-svie
til blods skraper skitten hud og under neglene
svett solkrem
og sommeren var moden og
jeg var bare liten med raske bein og
sommeren varte lenge med raske bein da
jeg løp sommeren i senk nå
når den modne sommeren senker seg
er det jeg som synker
glad ned i myke
stikkelsbærminner
plommedrømmer
humler-summer og
øm natt hvisker
ikke glem å leve
1 kommentar:
først; gratulerer med nytt bloggformat i minimalistisk antidesign!
Å løpe sommeren i senk er et fint bilde - og det kan sikker gå vilt for seg når det ender med grønske på knærne og skorper på albuene..
Fint,sanserikt dikt med tung smak sommerfryd :)
Legg inn en kommentar