u k e s l u t t o g s t r d i g h e t e r

Nå sitter jeg bare her. Det er søndag. Som vanlig blir jeg stridig,

og vil ikke gi slipp på helga. Jeg vet at så fort jeg legger meg til

å sove, våkner jeg plutselig opp igjen, og da følger alt som uka

drar opp av hatten. Det er stort sett de samme gamle tingene.

Mandag våkner jeg og dukker. Trodde det skulle komme et

slag i trynet. Men det gjør det ikke.

Tirsdag våkner jeg, reiser meg opp, og blir slått ned igjen.

Der kom slaget.

Onsdag er motet på topp. Tar femti hevninger før jeg står opp.

Kraftfulle hevninger med øyelokkene.

Torsdag er jeg klok. Danser mens jeg pusser tennene.

Fredag puster jeg lettet ut. Men det er alltid slitsomt å ta jobben

ferdig på forskudd. 

Lørdag flyter på salsadipp.

Søndag sitter jeg der og blir stridig. Som nå.