vind

Åssen det blåser da!

Dagen slengt rett i fleisen der.

Barten blir bustete og håret.

Luft i opposisjon mot alt finkjemmet.

vuggedikt

helt helt på tampen

av kvelden ingen

ingen sitter igjen

i stua

bare ti ti fingre

et tastatur og

dunkel

dunkel belysning

takk takk til

alle som har vært med

å dra dagen dagen

gjennom søle og vind

vind kast

god natt god natt alle

mørke mørke

skygger skygger

vugger vugger

meg i

søvn

søvn

det røde treet

i det siste har det blitt lite posting av linker til andre flinke mennesker rundt om i vår lille verden. her kommer en link jeg ble tipset om av en svært vennlig blogger her på internett. det handler om en billedbokillustratør som heter Shaun Tan, og hans magiske virkelighet. jeg har forstått det sånn at hans misjon er å vise oss det vi overser av magiske små fine ting i vårt hurtiggående hverdagsliv. jeg har ikke sett annet enn en kort youtubefilm om en av bøkene hans. men det virker bra og jeg har en intensjon om å sjekke ham mer ut. billedbøker er ikke bare for barn, om det skulle være noen som går rundt og tenker det.

jeg likte spesielt at han spiller på treet som symbol. trær er jo som all vet, fine ting som står rundt oss på alle kanter og du blir aldri ferdig med å studere trær.

The Red Three

http://www.youtube.com/watch?v=PrmMFFpKxgw&feature=related

Litt retro

De store nye øreklokkene. Huser hele ørene. Lager rom for god lyd. Stenger verden ute og musikken i en verden og meg. Jeg er ikke vanskelig å få øye på. De lyser opp hodet mitt i beige. Der jeg sykler eller gårr eller sitter. Hva gjør man vel ikke for litt retro og god lyd?

Jeg var såvidt innenfor husdøra mi, og inne på rommet, da jeg bare skulle hvile øynene mine litt. De var nok ganske slitne, for klokka var bare seks,men de åpna seg ikke igjen før klokka var ett om natta. Da var det bare å pusse tennene og hvile øynene noen timer til dagen skulle bli ny på ny.

Pling plong. Bare må skrive. Det er smuss i kanalen for inspirasjon. Bare må skrive. Piperenserord.

Sitter på morrakvisten og gynger mot verden i en buss bortover i byen der så mange mennesker stimler til sitt arbeid over brostein i tanker om en varm kopp kaffi tenker jeg skal smake bak datamaskinen bak skjermen bak en tanke om at dagen braker løs.

Jetlag nogo

I går skulle jeg til å slappe av. Lukke øya og puste rolig, litt. Klokka var syv. Det var godt å lukke øya. Så godt at da jeg åpna øya igjen, var det blitt midnatt. Jeg vassa ut på badet og pussa tenna. Seig tilbake i senga, og lukka øya igjen.

Klokka ringte en ny dag. En ny mann våkna. Tror jetlagen har lagt seg.

Saker og ting som skinner når de har sola rett på seg. Blader på et tre, glassbiter rett på bakken, langt rødt hår på en bussholdeplass.

Jeg ser vinden i flagget og treet. Men vinden selv ser vi ikke. Akkurat som vi ikke ser det gode. Men virkningene er synlige. Som i et hår og et smil.

Tilbake. Tilbake fra ferie. Tilbake i spor. I hakk. Takk til en sommer som har vært god. Og aldri har jeg vært mer i trengsel for ferie. Jeg er i havsnød på søvnhavet.

tilbake fra øyafestivalen, og
tilbake fra reisen
tilbake i bergen
tilbake til hverdagslivet

øyeblikk av gråstein og
vanene er tilbake
tilbake til regnet
og høsten er snart tilbake
mørke kvelder
kalde netter og
vinden lurer seg tilbake

tilbake til ny
start