Her sitter jeg i kveld, og hører på gode gamle Jeff. Mister Jeff... En god venn, på en ensom lørdagskveld. Egentlig skylder jeg Jeff en stor takk. For han har gitt meg mange gode øyeblikk. Ja, Grace sparker skikkelig rumpe. Og abumet bare fortsetter å sparke. For etter 8 år, og i spilleren, sparker den utrolige stemmen hans som aldri før. . . G Å S E H U D
--> grace fra G R A C E
There's the moon asking to stay Long enough for the clouds to fly me away Though it's my time coming, I'm not afraid, afraid to die My fading voice sings of love, But she cries to the clicking of time,Of time Wait in the fire...
1 kommentar:
grace er den einaste sången som får heile følelsesregisteret mitt til å spele -kvar gong!
kan hende er det den beste sången i verda..?
Legg inn en kommentar