jeg hørte bussen brumme avsted
bort
fra bussholdeplassen hvor jeg
plutselig fant meg selv
det var litt kaldt
sola hadde såvidt rukket å gni seg i øynene
og var til lite hjelp
mot
at det var litt
kaldt
det gjaldt å labbe
for å rekke jobben
ta lange steg
ha hendene i lomma
stirre i asfalten
glede seg til en kopp
kaffi
tankene rullet
tunge kuber rundt i hodet
var til ingen nytte
det gjalt å labbe
ta lange steg
ha hendene i lomma
stirre i asfalten
glede seg til et varmt lite kontor
med internett
så hørte jeg fra skogen
en fugl sa
haaallloooohallo
haaallloooohallo
en kjenning
en sydenfarer
en langveistrakter
bokfinken var tilbake
fra afrika
jeg stod og lyttet
haaallloooohallo sa den
på sin bokfinkerskemåte
haaallloooohallo
haaallloooohallo
da tok jeg hendene ut av lommene
og gikk med små skritt
mot jobben
haaallloooohallo
4 kommentarer:
OWEE!! Så FINT det var!! Hurra for the BOOKFINK!
Eg trur faktisk ALLE bokfinkane kom til Noreg i går! Det vart plutseleg eit heilt alla liv utanfor husveggane..! Fint dikt!
alla liv..? Jaja, anna då, hihi.
Alle fugler små de er..
Fine!
Aner ikke selv sin betydning
for vår idè av vår?
Legg inn en kommentar