fredag, mai 30, 2008

§§§ M Ø L L o g en s t i l l e S O M M E RNATT ||| §§§

En tidlig sommerkveld og vinduet står åpent her jeg sitter og ser en møll flakse hit og dit, mens byen suser stille sakte i det fjerne, hører en nabougle si uhu noen ganger, et lite måkeskrik fra vika, noen naboer som sitter ute seint og ler av og til, det er rart med møll, hvor dårlige de er til å fly, egentlig, når de først har vinger, egentlig er det vel navigasjonssystemet som er dårlig tilpasset en moderne verden med glødelamper og neonlys til vill-ledelse for stakkars nattevante møll, som stanger oppi taklampa mi og sjangler i luften rundt i rommet, og jeg tenker, mon tro om de blir plagsomme når jeg har lagt meg?

tirsdag, mai 20, 2008

||| §§§ E M P T Y §§§ |||

Sult. Det er rart igrunn, at det går ann å bli så full av noe, når man egentlig er helt tom. For sultfølelsen er gjennomtrengende, full og hel, når du først ikke har ofret deg en smule mat på flere timer. Akkurat nå er jeg full av hulhet. Fullstappet av rumlende tordenbrak fra tarmregionen.

Etter 10 minutter med putter i gryta. Så er Fjorland er klar. Av og til er det deilig, at det skal et så lite tiltak til, for å fylle den fulle tomheten.

søndag, mai 18, 2008

§§§ WWW ||| BLU ||| WWW §§§

...det var seint. natt. og jeg snublet over denne videon. av en grafittikunstner ved kallenavn BLU, og som lager grafittianimasjoner som får håret til å løfte seg litt i nakken. dels av beundring. dels av litt creepy tegninger.

e n j o y



lørdag, mai 17, 2008

§§§ e t L I T E stunt på 17M A I §§§

Helt på kvelden av denne dagen, ruslet vi nedlangs sjøen og tok i øyesyn restene av en travel dag. Det var fortsatt mange mennesker i aktivitet. Flest av ung alder.

Vi sèg rolig innover mot byen, og hadde ett mål for øye. Og jeg hadde en plan i lomma.

På et hjørne ved et kjøpesenter, fant vi mannen med gassballongene (som vi leitet etter). Han solge oss en av sine store og heliumfulle ballonger. Vi var alle meget fornøyde. Nå var halve planen utført. Men det viktigste stod ennå ugjort.

Ballongen hang trofast, som en loddrett hund (men uten lyd), og snurret seg opp i alt vi passerte (trær og skilt).

Vel passert det meste av folk, ved kanten av en liten bukt, stoppet vi og gjorde oss klare. Resten av planen skulle til å skje akkurat der. Jeg holdt ballongen med strak arm ut fra kroppen. En av oss sa noen ord. Så ble det stille en stund. Selv ikke vinden sa noe. Og månen kom til syne bak noen langstrakte skyer. Ballongen ble sluppet fra hånden min.

og


den steg

og





steg





og







steg









og









steg










og











steg





og vi stod og hold våre øyne godt festet på det som først var en klump, som ble en dott, som ble en prikk, som ble et ørlite svart hull på himmelen (som om vi så opp på en blå nålepute fra innsiden), før den forsvant for godt.

Planen var utført. Og vi gikk hjem. Og her jeg sitter nå, foran maskinen, og skriver på bloggen, tenker jeg på hvor ballongen svever. Og om den er begynt å dale. Og på hvem som kanskje finner den. Og finner brevet, som hang i en snor. En gassballongpost. Kanskje den første noen sinne?

Jeg venter i spenning, fordi, sammen med brevet, en liten hilsen fra et fremmed sted, og en fremmed person, står en epostadresse. Og kanskje. Kanskje. Får jeg et svar en dag. Vi får se.





§ § § |||17 mai||| § § §

Tiden lar det uungåelige være uungåelig. Og derfor ble det 17mai i år og. Knall og sprett og hiv og hoy, for folk flest. Men jeg er av dem som liker denne dagen best på avstand. Derfor satt jeg stor pris på utefrokosten vi hadde i kollektivet, der skarptromme-trommingen og tuba-trompetingen kun var som et øresus i det fjerne. Men atmosfæren var til stede dog. Det norske flagget hang provisorisk fra terrassen og blafret tappert i det som var en svært liten bris. Og en av oss hadde alt tredd på seg en bunad. Ikke mindre enn en Bolsøybunad. Så der satt vi, og nøt dagen på avstand, uten stress og kaos og kø og russ. Til dessert hyllet vi Norge med sprudlevin og jordbær. Skålte til bekk og foss og Kjelland og Lie.

Etter frokosten feiret vi videre på sofan. Til The Wire. Herlig god serie med kvalitet.

Hipp, hupp og hurra for at det er 365 dager til neste 17mai.

tirsdag, mai 13, 2008

§§§ F i S k E g R a T e N g og GASTRONOMISK j a m - s e s s i o n §§§

Fiskegrateng. Kanskje den minst sjarmerende middagsretten. Jeg hadde en middag i dag. Med fiskegrateng. Skikkelig lite sjarmerende fiskegrateng. Kjøpt på butikken. Frosset, og den hadde ligget en god stund med tid i fryseboksen. I to dager. Når jeg tenker meg om, er ikke det så veldig lenge, i frysebokstid. Tiden står jo ganske stille i fryseboksen. Nesten helt.

Fiskegratengen. Den var ferdig etter seksti minutter. Tjue minutter etter risen. Ris og fiskegrateng. Sammen. Et skikkelig usjarmerende par på tallerken. Men ketchup og sennep, gjorde selskapet noe mer spennende. Vi snakker ikke akkurat funky grooves on a plate, men noe i duren, easy jazz on a dish.

Fiskegrateng. Ikke fiskegrateng. Den ble borte fra tallerken. Faktiske smakte det ikke så værst. En liten gastronomisk jam session på gang, feida ut etter siste gaffelbit, og magen nynna fornøyd på sin egen rumlemåte. Den er fornøyd. Jeg er fornøyd. Sammen er vi akkurat nå, gode venner. Men om lidt er kaffen klar. Da vil det vise seg hvor glade vi fortsetter å være i hverandre. Men som ekspertene sier, ingen ekte kjærlighet uten konflikter!

mandag, mai 12, 2008

§§§ så k o m d e r e t d i g t i g e n ... litt tid går tapt ... §§§

lufta er full
i pollen og insekter og litt
vind runder
hushjørnet
og danser

med gardinene i døråpningen
til den grønne hagen full
i pollen og insekter og litt
tid
går
tapt

på en god måte

søndag, mai 11, 2008

§§§ G R F I T T I a r t §§§


Jeg har ikke så veldig peiling på grafitti. Helt nær ingen peiling, for å være ærlig. Men jeg blir ofte ganske betatt av mye av det som plir sprayet. I Bergen er det Dolk som står for mange av de kreative kreasjonene på trist grå bybetong. En større og mer annerkjent sprayer kaller seg for Banksy, og blir regnet for å være en stor kunstner på sitt felt. Grunnen til at jeg skriver dette, er fordi jeg kom over en link til en bildeserie på Flikr, fra The Cans Festilval 2008, med visstnok, flere store grafittikunstnere blandt utstillerne. Og selvfølgelig er selve galleriet i en slags tunnell med ideelle store grå flater. Jeg ble fasinert. Noen andre vil kanskje også like dette, tenkte jeg.



http://www.flickr.com/photos/romanywg/2460497832/in/set-72157604852764513/

onsdag, mai 07, 2008

N i X ||| P i X N0LL i k n o l l e n §§§

Denne blogposten ble påbegynt, uten egentlig å ha noe å poste om. Slik har det vært i det siste. Skrive-sperre. Pling-plong-bøttetomme tanker og hule ideer. Rart egentlig. Nå som det er vår, og det vokser og spirer og gror og sola skinner og bruner huden i panna. Men slik er det. Av og til. Er det noe her? Nix. Er det noe der? Pix.

Jeg kommer sterkere tilbake når sola på himmelen har klart å inspirer den grå massen inn under den tykke pannen, som ligger og dvasker seg som en sel. Blir ikke særlig mange dikt og sprell av slikt...

http://www.vvork.com/wp-content/uploads/2008/05/biel3.jpg

torsdag, mai 01, 2008

000 M i d n i g h t ||| J u g g e r n a u t s 000

W I K I P E D I A :A dystopia (from the Greek δυσ- and τόπος, alternatively, cacotopia,[1] kakotopia, cackotopia, or anti-utopia) is the vision of a society that is the opposite of utopia. A dystopian society is a state in which the conditions of life are extremely bad, characterized by human misery, poverty, oppression, violence, disease, and/or pollution.

Midnight Juggernauts er ute med nytt album: Dystopia. Jepsi pepsi. Og etter en liten dose gjennomlytting, sitter jeg igjen med en følelse å ha vært på fest med Daft Punk, Justice og Dawid Bowie. Slett ikke kjedelige navn å fylle samme fest med. Og når festen samtidig forgår på en romstasjon i verdensrommet, kan det bli heftig. Og heftig blir det, innimellom.

Spor 3,Into the galaxy suser avgårde på en Daft Punk-laserstråle og blinker av intergalaktisk supernova-groove, uten å bli for svevende med Vincent Juggernauts jordnære stemme.

Spor 10, Tomstone, gir meg umiddelbart assosiasjoner til Around the World av Daft Punk, men hakket mer melodiøs, og minst like groovie! Den skinner av en utenomjordisk glans og er en av mine favoritter på plata. Man forstår hvorfor bandet har blitt navnesluppet(namedropped) av Justice.

Jeg kunne dratt fram flere kule spor fra cd-en, men uheldigvis også noen ikke like intergalaktisk fengende. Og i tillegg, selv om det tidvis er ganske tøft og kult, føler jeg ikke dissa karene klarer å tilføre noe særeget til musikken. Det smaker som en kosmologisk shake ala DaftPukyBowieandfreakingcoolJustice.

Into the Galaxy:

||| P e R i S h F a k t O R Y §§§


Dagen er første mai. Jeg vet ikke helt om tanken bak denne dagen var å jobbe minst mulig. Men det er iallefall arbeidernes dag, og som arbeider, markerer jeg denne dagen med å ligge i sofan med laptopen på fanget og snuse rundt på internett for å håpe å oppdage noe å tyne litt underholdning ut av. Kom over to fine videor av Perish Factory. Og det var litt flaks, for musikken til, var ganske ålreit og.

Det var ekstra nostalgisk med videon The Sea and Cake. Der har de samlet en gru av de gode gamle gif-animasjonene som gjorde internett visuelt og "vakkert" tilbake i det rotløse nittitallet.

Følg linken til bandets hjemmeside --->