Fiskegrateng. Kanskje den minst sjarmerende middagsretten. Jeg hadde en middag i dag. Med fiskegrateng. Skikkelig lite sjarmerende fiskegrateng. Kjøpt på butikken. Frosset, og den hadde ligget en god stund med tid i fryseboksen. I to dager. Når jeg tenker meg om, er ikke det så veldig lenge, i frysebokstid. Tiden står jo ganske stille i fryseboksen. Nesten helt.
Fiskegratengen. Den var ferdig etter seksti minutter. Tjue minutter etter risen. Ris og fiskegrateng. Sammen. Et skikkelig usjarmerende par på tallerken. Men ketchup og sennep, gjorde selskapet noe mer spennende. Vi snakker ikke akkurat funky grooves on a plate, men noe i duren, easy jazz on a dish.
Fiskegrateng. Ikke fiskegrateng. Den ble borte fra tallerken. Faktiske smakte det ikke så værst. En liten gastronomisk jam session på gang, feida ut etter siste gaffelbit, og magen nynna fornøyd på sin egen rumlemåte. Den er fornøyd. Jeg er fornøyd. Sammen er vi akkurat nå, gode venner. Men om lidt er kaffen klar. Da vil det vise seg hvor glade vi fortsetter å være i hverandre. Men som ekspertene sier, ingen ekte kjærlighet uten konflikter!
3 kommentarer:
0 Kommentarer, blir til 1 kommentarer. Bedre enn ingenting, vel? Pompel og pilt
takk for det!
Mmm.. jeg gleder meg til god gammeldags fiskegrateng!
Legg inn en kommentar