Tom Waits skraper
meg på trommehinna
med sin rustne
stemme.
Snusen suger seg
oppunder leppa og
forgifter meg med sin salte
nikotin.
Et fly romsterer
oppunder himmelen;
Enten på vei ned,
eller på vei opp,
og bort.
Kvelden sniker seg
inn bak gardinene,
og månene ligger på lur
for å dingle
der oppe gjennom natten.
En halvfull kaffikopp
kald, ingen lenger ønsker
drikke, tyder på aktivitet
iløpet av dagen.
Jeg tenker på hvordan
egentlig, avslutte dette
diktet, men kommer ikke
på noe bedre, enn
å poste en ny tegning:
Abstrakt struktur i grønn og lilla.
3 kommentarer:
boland sier,
at det er ikke noe rosa farget på bildet i det hele tatt mens det er lille . he he
shit..fargeblindhet er en dritt
Utrolig å sette et filmkamera i midten av bildet, dvs i midten bak bildet
Legg inn en kommentar