torsdag, juli 17, 2008

:: ||| E N p o s t r o c k DRØM ||| :::


klokka er over midnatt.jeg sitter i stolen på stua, med store øreklokker, og sluker musikk, trøtt i øyelokka og øm i hodet.nok en sommerdag er forbi.nattemørket presser seg på vindusruta.men en enkelt taklampe holder mørket ute.jeg sitter her og er tom.tom og trøtt.har mest lyst å lukke øynene og synke ned i en drømmeløs søvn.slippe mørket inn og bli ett med det.løse meg opp i kjølig luft uten lys, slik at stjernene kan skinne gjennom meg.stige opp over byen og høre fulle mennesker rope og sloss over spilt øl.stige høyere og se byen som tusen små lys langt der nede.stige høyere, og alt lys blir mørke.men stige høyere, og en stripe av lys skinner fram over horisonten.og jeg stiger høyere, og horisonten utvider seg til en hel sirkel av lys, og så ser jeg jorden, både der det er natt og der det er morgen eller kveld.så stiger jeg bare høyere.og høyere og ut av bevisstheten sitter jeg tilbake i min egen stue.hører det siste musikkstykke dø ut i øreklokkene.kroppen er i fast form og jeg klarer å reise meg opp for å krype til sengs for å synke ned i en drømmeløs søvn.

1 kommentar:

Anonym sa...

rene ut-av-kroppen-opplevelsen. veldig fint om trøtt-og tomhetsfølelsen! jeg liker den drømmeaktige følelsen i teksten. Pussig, siden drømmeløs søvn var alt du ønsket...:)