Høstferielyset stuper inn gjennom vindu, og legger seg som en gulhvit stripe over gulvet og på bordet, og treffer permen på en bok. Det er som om høstferielyset peker på boken, og sier, lese den. Men jeg vet ikke om jeg har lyst å lese den boken akkurat nå.
Jeg vil heller ut. I den klare høstferiedagen, og få høstferielyset i øynene. Puste høstferielufta inn i lungene, og se den kalde høstferierøyken komme ut av munnen min. Så skal jeg gå høstferiesakte mot byen. Og tenke høstferietanker. Gult, stille, langsomt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar