Egentlig er jeg trøtt av å skrive om hvor lite våken jeg er om morran. På bussen gjennom byen, gjennom tunnellen. Men så er jeg altså så usedvanlig uvåken akkurat i dag. Derfor denne trøtte teksten om hvor trøtt det går an å være, en fredagstrøtt morgen, en dag i høsttrøtte oktober
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar