mandag, mai 10, 2010

ebbe ebbe ebbe. ebbe ut.


jeg skulle ut og gå. hadde drukket kaffi
på et utilgivelig tidspunkt. men gav blaffen i det da.
gåturen gikk over i lange luftige steg, til tider med
begge føttene uten bakkekontakt. også kalt
jogging. kroppen sa dytt!
meg gjennom denne verden, dytt!
meg til du kjenner den velsmakende blodsmaken. dytt!
der jogget jeg i dongeribukse
allværsjakke
med mobilen i baklomma
på noe som kan ligne utgåtte fjellsko. sparket
bak av en sterk kopp kaffi.
med
god motstand i vinden. opplyst av en dunklende solnedgang.
trærne kastet lange skygger på tvers. pusten
gikk dypere. så svien stod i lårende
da
jeg satte farten opp. bortover. langsved
vannet. gjennom
skyggene, mellom
lyset, foran
tankene, over
modig, under
det rastløse grepet fra en ny dag på vei inn
svimmel fra et liv på en dansende
planet. yr
av den grønnsprengte våren.
svett.
stille
gange.
pust. se
der. en and på vannet. ørsmå
bølger bak.
så tørst jeg blei.
trøtt.
trist.
glad.
bemerkelsesverdig selv-omtenksom
gikk jeg hjem for å spise
kveldsmat. dusje. så
sove.

ebbe ebbe ebbe. ebbe
ut
av dagen.

2 kommentarer:

Familien sa...

Som å være med på joggeturen, jo.

svakaffi sa...

meningen det :)