søndag, mai 02, 2010

evigheten er for pyser


slik jeg griper etter natten
for å holde fast
i noe evig
slik griper jeg etter meg selv
for å holde det fast
for alltid

men både den som griper
og det som begripes
er midlertidig

så det kan vel sies å være
et fåfengt tidsfordriv
i øyeblikk som rommer
alt jeg ønsker meg

en evighet av
evighet

oi, tenker jeg til meg selv. dobbel evighet. uendelig, uendelig ganger. det var det vi sa, i barndommen (som forsåvidt virker som en uendelighet siden), da vi skulle forsikre oss at den andre snakket sant: er det sant? uten lygerkors? uten lygerkors uendelig ganger? uendelig uendelig ganger? da først, var den andre til å stole på. den andres troverdighet var stilt opp mot den absolutte verdi. noe urokkelig. iallefall var det sånn vi tenkte. men seinere har vi lært at selv ikke uendelig, uendelig ganger, er urokkelig nok. alt er med i dansen.

TANGO MEG MEG!
evigheten er for pyser

2 kommentarer:

Italia sa...

Kastanjen venta på jord og du venta på ord. Og nå spirer det virkelig!Jeg liker teksten godt.Det er helt sant-uten lygekors.

svakaffi sa...

Takk! En kastanjenøtt trenger jord, som ord trenger oppmuntring.