temperaturensynker

Oi nå blei det

kaldt. Plutselig som helt

ut av det,

blå var fingrene

mine, da jeg

parkerte sykkelen.

Jeg skjelver på

bussen på

hendene mine. Høsten er blitt

kald på beina mine og.

hoa

kultur er reproduksjon.

eller gjenbruk av gamle biter om du vil.

satt sammen til en kollage.

i en kultur som er som et ulagt pusslespill av meninger og inntrykk, finner vi det gjerne tilfredstillende når brikkene blir til noe meningsfylt.

denne mannen Kutiman bruker tilgangen på uttrykksmangfold til å lage kunst. og det blir stilig. han tar korte youtube-kipp og mikser dem sammen til musikk. han har en engen side der han presenterer prosjektet sitt og har flere smakebiter på biter som er blitt til musikk.

s ø n d a g s t o g e t g å r

Søndagstoget ruller avgårde gjennom rein over landskapet. Jeg sitter i stolen og tror turen vil ta fram til middag før første stopp. Da vil toget stoppe på stasjonen Kjøkkenet, for de som trenger litt mat. Så går toget videre.

Her sitter jeg i stolen og ser ut av vinduet der søndagstoget ruller avgårde gjennom tåke, og vinden som pusler med høstgule blader på kloke trær. De kloke trærne som vet hva vi har i vente. Og som har slurpet i seg den utadvente grønne gleden fra tusen blader, for å lagre den under huden, bak barken. Sånn blir de kloke trærne innadvendte og stille med vinteren. Da blir de kloke trærne tankefulle.

Søndagstoget ruller videre, jeg sitter i den gode stolen min, klokka er 14.50.

Busser er som blod. Transporterer legemer, flest hvite men også andre farger, fra stasjon til stasjon. For at legemene skal gjøre jobben sin.

Hvor mange legemer som tar bussen i en by, sier noe om byens kondisjon. Tilstanden i bergen ser bra ut. Men den kan sikkert bli bedre. Med høydetrening for eksempel.

Ellers er det høst og hoste blandt mange snue også fra trær.

Jeg har forstått at billettkontroller på buss ikke er så uvanlig for de fleste.

ja

Det er tilsynelatende ingen ting å skrive om. Ikke uten å bli selvfokusert og klage over ryggen som er stiv som en rygg som er stiv som en stokk. Jeg hadde ikke tenkt å nevne den smertelige ryggen min, så jeg lar være. Ryggen skal få være vond i fred.

Nå kjører jeg gjennom en tunnell. Dagen er i startgropa. Baktung. Vanskelig å reise seg. Og ryggen er vond.

Men så ble alt fabelaktig! Det kom to vektere på, på bussen. De var billettkontrollører. Det stakk i magen, for hadde jeg billett? Ja. Heldigvis. Jeg hadde jo månedskort.

Billettkontrollører er bare sånn du hører om i eventyr og sagn. Jeg trodde egentlig ikke de var på ekte. For etter 10 år ca daglig med buss, hadde jeg ikke møtt en. Ikke før i dag. De var på ekte.

selv om regnet faller nedover

Dagen er på, skrudd og alt er over styr vått. Vanndammene kommer ferdigfyldte ned fra himmelen. Plask. Og ryggen er vond av strekk. Men jeg tror streken i ansiktet lager en bue som peker oppover. Jeg tror dagen blir god
.

flekker

Enkelte ting er vanskelig og blir ikke enklere med trening. Som å ikke lage tannkrenflekker på speilet under tannpuss.

I dag er det skikkelig høst. Vinden er som en tannkost. Rensker trærne for blader. Regnet er tannkrem. Det er dråpeflekker på bussruta til rutebussen. Det er vanskelig å ikke tenke på våren.

Men jeg liker den litt. Høsten. Med regn og vind i hytt og pine. Det er kaldere ute,men varmere inne. Når vinteren kommer, er alt så reint. Så bladløst og klar for den lange søvnen
.

Asfalten ligger rulla ut på veien vi kjører på. Valsa flat av en dampveivals. Må tåle tusen tonn i døgnet minst. Og ekle små tyggisklyser, som er skotråkka flate.

Av alle ting i hele verden, er det søvn jeg trenger mest. God tykk søt søvn. Som en jordbærmilkshake. Med glede skulle jeg betale 200 kroner pr hectominutt, i løsvekt.

Vi synker

Vi synker.
Synker. Synker. Synker. Stille

klare øyeblikk, kan du se

det selv. En

krombøyd bevegelse mot jorda, sikkert

som den lille

viseren.

oss og de andre

Jeg er lite kjent for å referere til så mye stoff utenfor mitt eget univers. Men i dag fant jeg et sitat som fortjener sin plass her. Sitatet skal være fra en romforsker som er knyttet til det europeiske romforskningsmiljøet, og er på jakt etter andre planeter i rommet som er av fast materie. Ikke gass og slike ting. Men av stein for eksempel. De har nå funnet den første faste planeten utenfor vårt solsystem, og er svært optimistiske i forhold til tema liv på andre planer. Forskeren sier:

"Det blir stadig tydeligere at vi lever i et overbefolket univers."

Les mer på Dyade.no