en kommode full av sol

jeg skulle vært i syden! på internett er det priser som er til å le av for både fly og hotell. det skjerer og gråter i meg når jeg leser hvilke temperaturer de forskjellige plassene frister med, og når jeg etterpå ser hvor mye det koster å komme seg dit. tenk: sand, sol og netter med over tyve grader. jeg blir syk her jeg sitter på det værforbannede vestlandet og ser ut på grå tunge ugjennomtrengelige skyer. kun et fly klarer å skjære gjennom, opp over og frakte oss ned der hvor solen hviler sitt blide øye. drit. jeg har vel fortjent litt sol etter snart to måneder med opp klokka kvart over seks og i seng før halv tolv?

ja.

snurrepipperier med ingen sol

her sitter jeg på jobb og det regner kraftig ute. det plasker på veien og hagler på ruta. koselig er det jo, men det kvelder arbeidslysten. når jeg samtidig er trøtt som en sliten pose under øyet, så blir jeg nok sittende her på kontoret mitt og rulle tiden opp i små doser unødvendige gjøremål som ikke innebærer å reise seg fra stolen. aller helst skulle jeg vært i seng. under en varm dyne. med vindu mot himmelen slik at regnet traff det og ingen forpliktelser, ingen avtaler, bare meg, regnet og tilstanden mellom våken og sovende.

sommerne lukker seg bak meg, og med meg drar jeg kun en eim av solkrem og gress. men langt i fra like sterk som jeg skulle ønske. sommeren har vært en fiasko, sett med mine soltørste øyne. jeg ville bli brun og mett av sol og friske B-vitaminer. bli solbrent og flasse. men ikke denne sommeren. ikke på dette vestlandet. skygrå grums lå som en pipebrann over oss dag etter dag. sola kunne ikke trenge gjennom. i dag er det førpremiære på høsten og jeg gleder meg allerede til sommeren igjen.

trykk

Det værste er å ikke gjøre noe, når du ikke har noe å gjøre. Det beste, er å ikke gjøre noe når du egentlig har noe å gjøre, men har allerede jobbet ganske godt og føler du fortjener en god pause. Slik som nå, når jeg sitter på jogg og har ikke hatt noe å gjøre siden klokka åtte, og klokka er halv elleve. Jeg burde jo fryde meg over at jeg kan surfe på internett, kjøpe bøker(som jeg allerede har gjort) og lese internettaviser. Men det kommer til et punkt der jeg får litt dårlig samvittighet for ikke å gjøre noe, selv om det ikke er noe å gjøre. Den ideelle arbeidsdagen, er når det er akkurat nok arbeid til tre timer før lunsj og to etter, og resten av tiden med muligheter for å gjøre andre avkoplende aktiviteter. Å, jeg kjenner rastløsheten og loppene spre seg fra leggene og opp i kroppen. Tror jeg må ta meg en sykkeltur for å dempe tendensen. Ellers vil jeg gå på veggene her jeg sitter på et varmt ganske stort kontor.

hoy hvor det går og sommeren er snart over

Om å skrive, så har jeg lært at du kommer langt bare ved å begynne å trykke på tastaturet. Og så kommer du enda litt lengre ved å ikke se deg tilbake, bare skrive og ikke tenke bakover eller framover men skrive det som faller deg inn i hodet akkurat NÅ! Og nå¨sitter jeg å hører på ei gruppe fra tyskland som slo gjennom tidlig på syttitallet og besitter det herlige navnet Amon Duul II. De har en herlig vokalist som jamrer seg og et lydbilde som ikke er finpusset og polert. Og der tok jeg den siste slurken av kaffien som var blitt lunket og jeg ser at det bare er tyve minutter til jeg skal hjem for å legge meg på terrassen og hvile til alle lydene i hagen og selv om sola ikke varmer, men har pakket seg godt inn i moteriktige grå skyer, så skal jeg nyte det som ikke kan kalles sommer, men juli, og som jeg vil tenke tilbake på når oktober,november og desember sniker seg inn på oss med sitt mørke og rydder opp etter sommerens fruktbare fest.

Den tørste kulturen

Jeg tror målet med denne bloggen må bli å skrive mest mulig unyttig om helt uinteressante emner. Slik som at jeg skal under alle omstendigheter drikke meg full i helga. Og når jeg skriver det, føler jeg meg skikkelig harry. Fordi, nå som jeg er blitt gammel og grå i håret, så merker jeg en viss anelse endring i måten jeg snakker på. Men denne skal jeg holde på : salikatten, i helga skal jeg drikke meg full! Den er ikke særlig moden, eller særlig noentingsomhelst, men den er det jeg sier når jeg føler for å gjøre akkuart det. og nå føler jeg for å gjøre akkurat det : drikke meg full til helga. Vi lever jo tross alt i et land hvor drikkekulturen er god. Noen mener jo at den er dårlig. Men den er ikke værre en i andre land. Vi drikker ikke mer, vi drikker bare litt hardere. Men så er vi ikke aleine heller. Svenskene og finnene, og ikke for å snakke om islenderne, er like ille, ja, om ikke værre. Vi drikker jo for å stikke av for en liten stund. I motsetning til andre folkegrupper, ofte lenger syd, som drikker for å bli mer tilstede. De sitter der og koser seg med en flaske vin, for å spe på med hygge på øyeblikket og krydre sansene litt. Men vi her oppe i det knugekalde nord, vi liker bedre å stikke av for et lite øyeblikk. Raser fordbi sansekrydderstadiet og rett opp der hvor sansene blander seg og blir en utydelig grøt som gjør oss sanseløse og ofte helt tulleruske. Dette stadiet er så kaotisk og lite systematisk, at hjernen ofte har problemer med å lagre de inntrykkene vi får. Og det er dette som er det geniale ved kulturdrikkinga vår. Vi kan få gjort det vi vanligvis ikke gjør, og si ting vi sitter inne med. Rett og slett utagere. Tømme lageret av innbygde følelser, hva det nå enn måtte være man ufrivillig samler på. Kanskje en trang til å danse. Men noe man slett ikke vil vedkjenne seg i dress og med finkjemmet hår, men som trenger seg fram etter to glass og er utvilsomt tilstedeværende etter fire, dansetrangen. Og når ingen husker dette dagen derpå, og enda færre bryr seg, og danseren selv bare aner det lengst bak i erindringen, så er det helt greit. Han føler seg syk og har vondt i holdet, men er glad og klar til å tre på seg sin stramme dress hver dag i fem dager til, før dansegulvet igjen kaller i takt til Dj BoBo og StakkaBO.

byplaggiat

Her vil jeg foreslå at alle byer bør få et alternativt kallenavn etter et klesplagg, rett og slett for å gjøre det litt morsomere å snakke om dem. Den byen i norge som har et kallenavn i seg naturlig, er Bergen. Fordi, er man fra bergen, kalles man en bergenser. Og genser blir det naturlige plaggnavnet til bergen. Hva med andre byer? For eksempel Stavanger. Her er det ikke noe naturlig plagg å ta av, men om vi begynner å stave navnet s-t-a-v-a-nikkers, så har vi fiksa den byen og et plaggenavn. Altså nikkers. Enda en by? Haugesund. H-a-ulltrøye. Ulltrøye. Men hvorfor skal liksom dette være så morsomt. Det er egentlig ikke så morsomt. Men det kan by på visse flirete øyeblikk om man kommer sammen og snakker som dette:

- har du vært i helga?

- i nikkersen.

-å? noe liv der?

- joa, det rørte nå litt på seg. Du vært'a?

- gensern. var på (arm)hulen.

- åkei. bleir're no?

- nei, var så klamt. stakk tidlig

HA HA HA

Loppeblod likeførlunsj

Og noe så inn granskauen og. Her jeg sitter og prøver å konsentrere meg om å skrive noe smart, dirrer jeg som en pressborremaskin og klarer såvidt å holde meg fra å trykke ned alle tastene på en gang, i håp om å bli ferdig med denne teksten, slik at jeg kan ut og løpe rundt. Jeg er på jobb, og det er lit å gjøre, så da må jeg bare løpe. Eller sykle. Tror jeg går for det siste. Men hvorfor denne loppeinvasjonen i det som raser rundt i kroppen min og bidrar til min eksistensielle opprettholdelse. Finnes det ingen kur?? Det er jo ikke bare kroppen, beina, armene, øyelokka, som ikke klarer å holde på roen, men tankene er like turbulente. De flyr rundt og kleiser sammen og er umulig å halde fast på. Nå er det lunsj, og hvis jeg spiser meg riktig god og mett, håper jeg å få roen, et lite øyeblikk. Men da må jeg droppe kaffien, noe som er helt uaktuelt. Så jeg kan like godt sette fram sykkelen med det samme. Eneste måten å avloppifisere hele mitt vesen og få hvile.

Jeg skal presentere noen linjer som jeg gjerne ville hatt å lese på do når jeg først satt der. På veggen altså. Slikt man gjorde oftere i gamledager. Nå er det nesten bare sterile toaletter omkring. Men det hender jo man finner noen drittkorn fra tid til annen. Her er jaffal mine drømmesitater på dass. Hvis noen kunne tenke seg å dele sine favorittlinjer her, så er det bare å
poste på.

- Don't panic

- Et drit og dø

- Jeg kom, jeg så, jeg satte meg ned og barsjet. Veni, vidi, popo

- Jeg barsjer, altså driter jeg

-To barsjer gikk over en vei, den ene ble overkjørt,
og den andre kikket bort på den andre og sier :
drit i det, det er jo bare en møkkaskremma. Den andre
vrir seg i smerte og roper: jeg er så lei den dritten din!
Du prater jo alltid bare dritt! Den første blei dritsur og
stikker. Den andre driter i det.

Listepistemist

Her er en liste over ord jeg liker å bruke:

UTROPSORD!

salikatten

sakki

sali

fyttikatta

fillern

drit

møl

møkk

faen

Kadaffimorgen

På morrakvisten drikker jeg kaffi og hører på p3. Hver morgen er lik, hele sommeren igjennom, på jobb, sommerjobben. Og slik skal det være. En halv kopp kaffi smaker herlig på denne tiden av døgnet, og den gjør så godt. Dagen begynner ikke før kaffien er drukket helt opp, og jeg tar små slurker.

Sydenfølelse med slæng

Her sitter jeg på jobb og det er varmt på kontoret. Og det er herlig! Fordi nærmere feriestemning har jeg aldri kommet denne sommeren. Heta meg en vifte som står og durer fram og tilbake, og så har jeg kopla ipoden til et anlegg som henger på veggen.Jeg spiller Ruben Gonzalez, som er cubansk pianomusikk a'la Bouena Vista Social Club. Selv om det knapt er tolv grader ut og i slutten av juli, så kunnr jeg knapt hatt det bedre på en solseng i syden...eller..