Fullsatt storelogen på kvarteret. Det dreier seg om en slags poetryslam på scenen;glade amatører med egne tekster.
Vi har tid til en siste, sier de fra scenen. Jeg sitter med angsten i vrangstrupen. Skulle ønske jeg ikke hadde tilgang til bloggen på mobilen. Har bladd fram en tekst. Sitter og vet jeg vil angre, om jeg ikke griper sjansen nå.
Nei, jeg kan ikke,tenker jeg, akkurat samtidig med at jeg rekker hånden i været.
Nei, jeg klarer ikke, tenker jeg, på vei opp mot scenen.
Nei, jeg vil ikke, tenker jeg, og begynner å lese. Lys i fleisen. Stemmen min er ikke min. Altfor stor, og tar plass i hele rommet.
Applaus og jeg sitter tilbake på bordet mitt. Kjenner på en kul i sjela, etter å ha stanget ned en barriere.
4 kommentarer:
heeey! impressing.godt å la eksibisjonisten i seg få litt plass av og til.kul i sjela? hehe- håper det var litt kult for sjela òg ? spent på hvilke tekst du valgte:)
tøft! også spent på hvilken tekst du blade opp i en fei! =)
hehe, fint å trå over noen grenser innimellom..lest opp diktet ingentingets paradoksalitet..ligger under Dikt. Helt tilfeldig. Bare tok et i farten der. Fikk ikke tid å tenke så mye...
Tøft gjort!!
Legg inn en kommentar