Kom igjen, sier jeg til meg sjøl. Hvor er appetitten? Den litt grådige livsholdningen. Grådig på å sanse vinteren mot huden. Grådig på å kjenne motstanden om morran, og kjempe imot. Grisk på luft. Fylle lungene sprekkfulle, og bli svimmel av for mye oksygen til hjernen. Grådig på en verden av inntrykk. Grådig på et bankende gjennomstrømmende sitrende liv. Appetitt på livet.